Pakkeforløp for psykoselidelser: Bør fysisk aktivitet inkluderes, og hvordan kan sykepleier bidra til at pasienten blir mer fysisk aktiv?

Abstract

Bakgrunn: Mennesker med psykoselidelser kan oppleve plagsomme psykiatriske symptomer. I tillegg har de høy risiko for å utvikle komorbiditet i form av somatisk sykdom, overvekt og dermed tidlig død. Fysisk aktivitet har tradisjonelt ikke vært en del av behandlingen for pasienter med psykoselidelser. I disse dager utvikles det pakkeforløp for psykoselidelser i Norge. Sykepleieren vil være en viktig del av gjennomføringen av et slikt pakkeforløp. Formål: Å undersøke om fysisk aktivitet gir tilstrekkelig positive effekter, til at det bør inkluderes i et pakkeforløp for psykoselidelser. Å undersøke hvordan sykepleier best mulig kan bidra til at pasienten blir mer fysisk aktiv. Metode: Litteraturstudie. De inkluderte artiklene ble funnet i databasene Medline (Ovid), PsycInfo (Ovid) og Cinahl. Frisøk ble også brukt. 8 artikler ble inkludert. Resultat: Fysisk aktivitet førte til nedgang i positive og negative symptomer. Det ble funnet store nok økninger i VO₂-max til at faren for kardiovaskulær sykdom ble redusert med 15% og dødelighet ble redusert med 20%. Symptomer på sykdom var en stor hindring for at pasientene deltok i fysisk aktivitet. Treningsopplegg med høy grad av oppfølging, samt mental forberedelse og aktivitetsplanlegging var viktig for at mange pasienter kunne gjennomføre fysisk aktivitet. Sykepleiere mente de hadde fått alt for lite opplæring i å ivareta pasientenes fysiske helse gjennom jobben; 75% mente de ikke hadde fått noe opplæring. Konklusjon: Fysisk aktivitet bør inkluderes i et pakkeforløp for psykoselidelser. Sykepleier bør inneha kunnskap og gode holdninger til fysisk aktivitet, motivere, støtte og tilrettelegge for aktiviteter med dokumentert effekt.

Background: People with psychotic disorders can often suffer with bothersome psychiatric symptoms. They are also at high risk to develop comorbidity in the form of somatic disease, obesity and thereby early death. Traditionally, physical activity has not been a part of the treatment for patients with psychotic disorders. A paychosis care pathway is now being developed in Norway. The nurse will be an important part of the implementation of such a care pathway. Objectives: To survey whether or not physical activity has sufficiently positive effects, to be included in a psychosis care pathway. To survey how the nurse in best possible way can contribute to the patient becoming more physically active. Method: Literature study. The included articles were found in the databases Medline (Ovid), PsycInfo (Ovid) and Cinahl. Free search was also used. 8 articles were included. Results: Physical activity led to a decrease in positive and negative symptoms. Sufficiently large enough increases in VO₂-max was found to reduce the risk of cardiovascular disease by 15% and reduce the risk of fatality by 20%. Symptoms of disease was a big obstacle for the patients, preventing them from participating in physical activity. Training plans with a high degree of follow-up, together with mental preperation and activity planning was important for many patient's ability to actually carry out the physical activity. 75% of the nurses meant they lacked sufficient training to take care of the physical health of their patients. Conclusion: Physical activity should be a part of a psychosis care pathway. The nurse should have the knowledge and a good attitude towards physical activity, motivate, support and facilitate for activities with documented effect.