| dc.description.abstract | Rapporten har blitt utformet i forbindelse med en masteroppgave gjennomført i emnet TBA4910 Prosjektledelse masteroppgave i løpet av vårsemesteret 2017 ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Statens vegvesen har vært samarbeidspartner gjennom hele masteroppgaven. Hensikten med rapporten har vært å komme frem til forslag og anbefalinger som kan bidra til forbedringer av tiltaket som Statens vegvesen har innført med å stille krav til maksimalt to ledd av underentreprenører på sine prosjekter. Forslag til nye tiltak og anbefalinger som gir en generell forbedring av oppfølgingen, kontrollen og sikkerheten hos underentreprenørene, har vært en like stor del av hensikten med masteroppgaven som forslag til forbedringer av det allerede eksisterende tiltaket. Rapporten søker også så gi svar på hva lovverket sier i forhold til kontrahering, ansvar for og oppfølging av underentreprenører, hvilke årsaker som finnes til at underentreprenører hyppigere er involvert i arbeidsrelaterte ulykker enn øvrige aktører, samt hvilken effekt innføringen av maksimalt to ledd av underentreprenører har hatt for sikkerheten i Statens vegvesen sine prosjekter, og hvordan innføringen av tiltaket har påvirket oppfølgingen og kontrollen av underentreprenørene.
Innholdet i rapporten er hovedsakelig et resultat av informasjon hentet inn gjennom litteratursøk, dybdeintervjuer, samt bearbeiding av ulykkestall. Det ble i alt foretatt ti intervjuer, hvorav sju var med ressurspersoner i Statens vegvesen og tre med personer tilknyttet forskjellige entreprenørvirksomheter. I forkant av masteroppgaven ble det foretatt et litteraturstudium for å kartlegge allerede tilgjengelig informasjon på området.
På grunn av tidsbegrensningen satt for oppgaven, har innføringen av tiltaket hovedsakelig blitt belyst fra byggherrens side, ettersom Statens vegvesen fungerer som byggherre i sine prosjekter og det derfor har vært ønskelig å ta utgangspunkt i dette perspektivet. Siden oppgaven har vært i samarbeid med Statens vegvesen, har det også hovedsakelig vært fokus på anleggsprosjekter fremfor byggeprosjekter.
Det har vist seg å være mye regelverk å forholde seg til når det kommer til kontrahering, ansvar og oppfølging blant de ulike aktørene i et anleggsprosjekt. Denne rapporten tar for seg det viktigste innholdet i Byggherreforskriften, Internkontrollforskriften, Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, samt standardene NS8405 og NS8415. Dette representerer imidlertid kun en liten del av alle lover og regler man må forholde seg til, og ofte er nettopp håndteringen av regelverket en utfordring for små underentreprenører uten egne ressurser til å ta seg av det administrative arbeidet i egen virksomhet. Dette er imidlertid ikke det eneste som har vist seg å være utfordrende når det kommer til underentreprenører i prosjektene til Statens vegvesen. Dybdeanalyser viser nemlig at underentreprenører skader seg hyppigere enn de øvrige aktørene i prosjektet, og årsakene til dette er mange og sammensatt. En gjengående faktor er underentreprenørenes tilsynelatende manglede involvering i prosjektet, noe som hovedsakelig skyldes feil begått på organisasjonsnivå.
Selv om innføringen av maksimalt to ledd av underentreprenører har hatt en positiv effekt i Statens vegvesen sine prosjekter, er det vanskelig å si noe konkret akkurat om hvor stor denne effekten er. Bildet er svært sammensatt, siden tiltaket kun er ett av veldig mange tiltak som er innført i virksomheten. Gjennom intervjuer har det likevel vært mulig å identifisere ulike enkelteffekter som innføringen av tiltaket har ført med seg. Innføringen av maksimalt to ledd av underentreprenører har blant annet ført til bedre oversikt over de involverte i prosjektet, mindre pulverisering av ansvar og informasjon nedover i prosjektorganisasjonen, og bidratt til at underentreprenørene får et mer helhetlig bilde av prosjektet. En flatere struktur i prosjektorganisasjonen har også bidratt til mer nærhet og direktekontakt med underentreprenørene både for byggherre og hovedentreprenør, men også til at underentreprenører føler seg mer inkludert i prosjektet. Selv om ulykkesstatistikken ser ut til å gå ned, er det vanskeligere å si noe om hvor stor del av dette som skyldes innføringen av tiltaket. Det er identifisert få direkte ulemper knyttet til tiltaket for byggherren. De fleste er knyttet til hovedentreprenør og/eller underentreprenør. Ulempene er hovedsakelig knyttet til mulige endringer i markedet som følge av tiltaket, at store entreprenører blir enda større og at små entreprenører går konkurs og dermed forsvinner.
Mot slutten av rapporten gis i alt ni anbefalinger som er ment for Statens vegvesen å følge for det videre arbeidet med oppfølging, kontroll og sikkerhet av underentreprenører på sine prosjekter. Mange av de anbefalte tiltakene går å øke involveringen av underentreprenører, siden dette er ansett som en hovedfaktor til at underentreprenører skader seg i utgangspunktet. I tillegg er det svært viktig at tiltaket praktiseres likt over hele linja, i alle prosjekter hvor tiltaket er innført. | |
