Show simple item record

dc.contributor.advisorTorp, Olav
dc.contributor.authorKroken, Karoline
dc.date.accessioned2017-08-15T14:00:44Z
dc.date.available2017-08-15T14:00:44Z
dc.date.created2017-06-08
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:17328
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2450804
dc.description.abstractBygge- og anleggsbransjen er preget av risikofylte forhold, som arbeid i store høyder og bruk av tunge maskiner. Risikoen for å omkomme i bygge- og anleggsbransjen er omtrent dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle andre næringer i landet. Funn etter ulykker som medførte dødsfall viser at det har vært mangel på tiltak for å ivareta sikkerheten. I 2013 ble det etablert et HMS-charter som skal bidra til å redusere antall ulykker i næringen. Statsbygg signerte dette charteret. Som en del av Statsbyggs SHA-arbeid er det utviklet et indikatorsystem bestående av detaljerte sjekklister som anvendes i prosjektenes SHA-inspeksjon. Denne oppgaven tar for seg fire forskningsspørsmål som skal belyse ulike aspekter ved indikatorsystemet. Forskningsspørsmålenes hensikt er å undersøke hvilke egenskaper en god indikator må ha, hvordan Statsbygg jobber med indikatorsystemet, hva som er systemets styrker og svakheter og hvordan systemet implementeres i Statsbygg som organisasjon. I tillegg til å svare på forskningsspørsmålene, ble det utarbeidet et sett med forslag til hvordan systemet kunne løftes ytterligere. Oppgaven er utført i samarbeid med Statsbygg, og begrenser seg til deres indikatorsystem. Resultatene fremkommer av en litteraturstudie, tre semi-strukturerte intervjuer og deltakelse på en SHA-inspeksjon på et av Statsbygg sine prosjekter. Litteraturstudien svarte på hva som kjennetegner en god indikator, samt hvordan et system vellykket kan implementeres i en organisasjon. Intervjuene tok for seg hvordan Statsbygg jobber med systemet, og hva de ansatte ser som dets styrker og svakheter. Resultatet viste at en god indikator må være målbar, følsom for endring, enkel å forstå, pålitelig, fulgt over tid, kostnadseffektiv og relevant innenfor et funksjonelt område. I SHA-inspeksjonen ble det kartlagt hvordan Statsbygg jobber med innhenting og registrering av data i systemet. Resultatet viste at i forkant av inspeksjonen ble samordningsskjema, SHA-plan og de siste vernerundene gjennomgått for at representanten fra byggherren skal få et innblikk av siste status på prosjektet. Påfølgende kom selve inspeksjonen, som består av et oppstartsmøte, intervjuer av nøkkelpersoner i prosjektet, dokumentgjennomgang, befaring på byggeplass og oppsummering av funn. I etterkant av inspeksjonen ble det utarbeidet en rapport som sendes til alle involverte parter, hvor Statsbygg formidler de tiltak de ser som nødvendig, samt tildeler ansvaret til den eller de det gjelder. Indikatorsystemets styrker ble ved intervju og vurdering kartlagt til å være at det gir oversikt, spenner over et bredt spekter, er brukervennlig og bidrar til at Statsbygg oppfattes som en synlig byggherre. Systemets svakheter ble funnet til å være inspeksjonens gjennomføring, at den baseres på stikkprøver, at det er tidkrevende og har mangelfull oppfølging. Resultatene viser at Statsbygg har en rekke tiltak som danner grunnmuren for å kunne implementere et system i en organisasjon. De har en tydelig visjon for hva de ønsker å oppnå ved SHA-arbeidet. De har ferdigheter i form av god kompetanse og kunnskap. De har ressurser i form av tilstrekkelig ansatte til å føre den SHA-strategien de ønsker på de store prosjektene, og de har en handlingsplan som skal ta for seg blant annet målsetting på ønsket H-verdi. Funnene har resultert i en rekke forslag om små tiltak som kan gjøres for å løfte kvaliteten på systemet. Forslagene som ble utarbeidet er å: Bruke poengene til å lage en samlet, uformell score for prosjektet. Bruke insentiver til å trigge ansatte til å ville gjøre en god jobb med SHA-arbeidet. Ikke gi 0 poeng til punkter som vurderes som ikke aktuelle . Inkludere punkt undertegnede anser som relevant. Lage nye indikatorer fra eksisterende punkt for å redusere kompleksiteten i noen av punktene. Endre tilleggsspørsmålene under noen av punktene for å dekke et bredere aspekt ved punktet. Endre plassering av enkelte punkter. Være konsekvent og oppmerksom i utformingen av systemet. Føre strengere krav til oppfølgning av tiltak i etterkant av en inspeksjon.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Prosjektledelse
dc.titleAnvendelse av system for sikkerhetsindikatorer i bygge- og anleggsbransjen
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record