Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorThorstad, Eva Bonsak
dc.contributor.authorSandlund, Odd Terje
dc.contributor.authorHeggberget, Tor Gravråk
dc.contributor.authorFinstad, Anders Gravbrøt
dc.contributor.authorMuseth, Jon
dc.contributor.authorBerger, Hans Mack
dc.contributor.authorHesthagen, Trygve H.
dc.contributor.authorBerg, Ole Kristian
dc.date.accessioned2017-08-11T11:14:53Z
dc.date.available2017-08-11T11:14:53Z
dc.date.created2017-02-20T10:43:25Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.isbn82-426-1707-4
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2450535
dc.description.abstractUndersøkelser i Namsenvassdraget i 2005 viste at ørekyt forekommer i tette bestander i innsjøer og flyer øverst i vassdraget. I Otersjøen øverst i Sanddøla har ørekyt forekommet i solide bestander siden 1960-tallet. I Tunnsjøen og i Namsvatnet ble arten først registrert på 1990-tallet. Kartleggingen i 2005 viste at ørekyt hadde spredt seg fra Tunnsjøen til Tunnsjøflyan, men ikke videre ned Tunnsjøelva. Videre hadde ørekyt spredt seg 1-2 km fra Namsvatnet til Kariflyan øverst i Namsen. Ørekyt ble ikke funnet andre steder i hovedelva Namsen. Ørekyt ble heller ikke funnet i Sanddøla annet enn i utløpet av Otersjøen. Årsaken til at ørekyta ikke har spredd seg nedstrøms fra Otersjøen er trolig Sanddølas jevne fall med sammenhengende stryk og fosser over en strekning på ca 50 km ned til Formofoss. Både Tunnsjøelva og Namsen har også kortere tøffe strekninger, men forekomsten av kulper og terskelbassenger øker risikoen for at ørekyta skal klare å spre seg nedstrøms til områder med namsblank og anadrom laks innen noen år eller tiår.Namsblankbestanden ser ut til å ha gått sterkt tilbake senere år, noe som gjør at bestanden er mer sårbar for negative effekter av ørekyt. Formålene med denne undersøkelsen var å: • Kartlegge forekomst og spredning av ørekyt i Namsenvassdraget. • Kartlegge aktuelle spredningsveier for ørekyt i vassdraget. • Framskaffe referansedata for namsblank og aure, blant annet om bestandstetthet, alder og vekst, før ørekyta sprer seg og etablerer seg i de sentrale delene av vassdraget. • Kartlegge fysiske og hydrologiske forhold som har betydning for etablering og spredning av ørekyt. • Utføre en analyse av risiko for spredning av ørekyt til de ulike vassdragsavsnitt. • Utføre en risikoanalyse av de effekter ørekyt vil ha på eksisterende fiskearter og biologisk mangfold med spesiell fokus på namsblank. • Foreslå tiltak for å forsinke eller hindre videre spredning av ørekyt. Forekomsten av ørekyt og bestander av namsblank, aure og røye i de øvre delene av Namsenvassdraget ble kartlagt sommeren og høsten 2005 ved hjelp av el-fiske og fiske med garn og teiner. Fisket foregikk i fire hovedområder: 1) øvre Namsen ut fra Namsvatn inkludert Kariflyan og Storflyan 2) Namsen fra Namsskogan ved Snåsamoen til Aunfoss 3) Tunnsjøen, Tunnsjøflyan og Tunnsjøelva 4) Sanddøla fra Otersjøen til Bergfossen ørekyt, Namsblank, småblank, laks, aure, introdusert art, Namsenvassdragetnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;155
dc.titleØrekyt i Namsenvassdraget. Utbredelse, spredningsrisiko og tiltaknb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber69nb_NO
dc.source.issue155nb_NO
dc.identifier.cristin1452183
dc.relation.projectAndre: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingennb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO
cristin.unitcode194,0,0,0
cristin.unitnameNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel