| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å løfte frem sammenhenger mellom opplevelse av organisatorisk rettferdighet, og ytre og indre faktorer som påvirker ansatte under en nedbemanningsprosess. Mennesker har et behov for å oppleve at verden er rettferdig, for på den måten kan tilværelsen til en viss grad være håndterlig og forutsigbar. Under en nedbemanningsprosess blir arbeidsforholdene usikre og verden blir ikke lenger forutsigbar. En nedbemanning innebærer store psykiske belastninger for den ansatte og det bør være i arbeidsgivers interesse å redusere disse psykiske belastningene. Opplevelse av organisatorisk rettferdighet kan bidra til at de ansatte får ressurser til å takle en nedbemanningsprosess, og samtidig redusere de psykiske belastningene. Denne studien har undersøkt hvordan gjenværende ansatte som har gjennomgått en nedbemanningsprosess opplevde organisatorisk rettferdighet. Ved bruk av kvalitative intervjuer av ansatte i etterkant av en nedbemanning har en tematisk analyse avdekket fire temaer: Leder som rettferdighetsfremmer, Objektivt rettferdig, men subjektivt urettferdig, Åpenhet for en rettferdig prosess og Ambivalens til andres og egne opplevelser. Studien belyser hvordan gjenværende ansatte opplever ulik grad av fordelings,- prosess- og relasjonsrettferdighet. Ansatte opplever spesielt en ambivalens når det kommer til vurdering og opplevelse av organisatorisk rettferdighet, og flere forslag til hvorfor diskuteres inngående. Et spesielt interessant funn er at en god relasjon mellom ansatte og nærmeste leder er viktig for ansattes opplevelse av organisatorisk rettferdighet under en nedbemanningsprosess, og videre at leder kan fungere som en “rettferdighetsfremmer”. Det konkluderes derfor med at leders rolle bør løftes mer frem under fremtidige nedbemanningsprosesser. | nb_NO |
