| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven er grunnstoffinnholdet i støvsugerposer fra husholdning undersøkt. Mennesker som oppholder seg innendørs vil eksponeres for forbindelser i husstøv gjennom inntak via fordøyelsen, inhalering og hud. Studier viser at mennesker tilbringer i underkant av 90 % av tiden sin innendørs, og det er derfor viktig å undersøke den helsemessige risikoen knyttet til eksponering for grunnstoffer i husstøv. Metallene Zn, Cu, Pb, Ni, Cr, Cd, Mn, Hg og halvmetallet As, knyttes alle til negative helseeffekter ved eksponering, og det er disse ni metallene som hovedsakelig vil vektlegges i denne masteroppgaven.
Det er flere faktorer, både utendørs og innendørs, som kan påvirke konsentrasjonen av grunnstoffer i husstøv. Mange av de påvirkende faktorene kan skyldes menneskelige aktiviteter, som for eksempel vedfyring, brenning av stearinlys, røyking, rengjøring og oppussing. Et annet eksempel på påvirkende faktorer kan være frigjørelse av metaller fra bygningsmateriale, maling og innredning til inneklimaet. Metaller fra utendørskilder kan transporteres inn i boliger på ulike måter, og påvirke konsentrasjonen av grunnstoffer i husstøv. Eksempler på utendørskilder er forbrenningsmotorer, veidekke, slitasje på kjøretøy, industri, fyring med kull, olje og ved.
Faktorer som blant annet boligens tetthetsegenskaper, ventilasjon, beliggenhet og hyppighet av åpne vinduer kan være med å påvirke mengden av metaller som transporteres inn i boliger.
Prøveinnsamling foregikk ved å samle inn støvsugerposer fra boliger bygget mellom 1950-1970, og boliger bygget etter 2004. Boligeierne fikk utlevert en standardstøvsugerpose, instruks og spørreskjema. Instruksen gikk ut på at hele boligen skulle støvsuges minst én gang i uka. Støvsugerposene ble så hentet inn, innholdet ble filtrert, deretter dekomponert ved bruk av UltraClave og analysert ved hjelp av ICP-MS.
Denne masteroppgaven undersøker om faktorene byggeår, bruk av vedovn, bruk av stearinlys, nærhet til trafikkert vei, samt innhold av metaller i bygningsmateriale og produkter påvirker konsentrasjonen av metaller i husstøv. Til dette arbeidet ble det benyttet statistisk t-test der konsentrasjonsforskjellene mellom boliger tilhørende de ulike gruppene sammenlignes. Det er knyttet usikkerhet og begrensninger til bruk av t-test, blant annet på grunn av stor spredning i datasettet som kan gjøre det vanskelig å påvise signifikante konsentrasjonsforskjeller.
Analyseresultatene viste til signifikant forskjell i gjennomsnittskonsentrasjon mellom Cd i eldre og nyere boliger, der den høyeste konsentrasjonen var i de eldre boligene. Videre indikerer resultatene fra t-testene at vedfyring ikke påvirker konsentrasjonen av Cd, boligens nærhet til trafikkert vei ikke påvirker konsentrasjonen av Cd, Ni, Zn, Cu eller Cr og at brenning av stearinlys ikke påvirker konsentrasjonen av Cu og Sn. Påvirkning på metallkonsentrasjonen fra bygningsmateriale og produkter lar seg vanskelig teste som følge av stor variasjon mellom boligene.
Det finnes pr. i dag ingen tilgjengelig dokumentasjon som kan benyttes for å risikovurdere de målte konsentrasjonene i denne undersøkelsen. Det er likevel gjort et forsøk på en slik risikovurdering, der det er tatt utgangspunkt i grenseverdier satt for metaller i mat, og informasjon knyttet til anbefalt daglig inntak av metaller. Kun én blyprøve viste til konsentrasjon over grenseverdien satt for bly i mat, men om blykonsentrasjonen er på et bekymringsverdig nivå kan ikke bekreftes ut ifra tilgjengelig dokumentasjon. | |
