| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å få kunnskap, innsikt og en dypere forståelse for hvordan kommunale treffsted (lavterskel dagtilbud) for voksne mennesker med psykiske utfordringer eventuelt fremmer helserelatert livskvalitet. Studien ser på fysiske-, sosiokulturelle-, organisatoriske- og symbolske omgivelsesdimensjoner og knytter disse til aktivitet. Det studeres hvordan disse dimensjonene bidrar til et terapeutisk landskap som fremmer helserelatert livskvalitet for brukerne av slike treffsted og integrerer geografiske teorier, med ergoterapeutisk aktivitetsteori og helseteoretiske tilnærminger. Oppgaven ser på gjensidig påvirkning mellom omgivelser og mennesker.
Teoretisk rammeverk for oppgaven er: Terapeutiske landskap, slik gitt av eksempelvis geografen Gesler. I tillegg til ergoterapeutisk aktivitetsteori gitt av blant annet Wilcock og Hammell, omkring hvordan det vi gjør påvirker hvem vi er, blir og føler tilknytning til. Begrepene 'doing', 'being', 'belonging' og 'becoming' brukes i forhold til dette. Raphaels modell og Næss knytter dette til 'being', 'belonging' og 'becoming' livskvalitet, mens Antonovsky benyttes i forhold til salutogen helsetankegang.
Denne masterstudien er en kvalitativ studie som delvis er forankret i både humanistisk og strukturalistisk geografi. Begge retninger inkluderes da både treffstedenes brukere og treffstedenes omgivelser blir studert. Brukerne studeres indirekte gjennom de ansattes opplevelser av hvordan treffstedene oppleves for brukerne. Studien baserer seg på 11 semistrukturerte dybdeintervju av samtlige ansatte ved treffstedene og observasjoner på 2 kommunale treffsted for målgruppen. Av ulike hensyn er de ansatte intervjuet til fordel for brukerne.
Oppgaven konkluderer med at de fire forholdene ved treffstedenes; fysiske-, sosiokulturelle-, organisatoriske- og symbolske omgivelser fremmer aktivitet. Aktiviteten ved treffstedene fremmer mulighet til 'being', 'belonging' og 'becoming' som ser ut til å dra brukerne mot en bedret livskvalitet, gjennom blant annet økt tilhørighet, bedret selvfølelse og en noe bedret grunnstemning til livet delvis på grunn av bedret mestring av ulike aktiviteter. Bedret livskvalitet påvirker helsen positivt for brukerne salutogent sett. | nb_NO |
