Retrospektiv refleksjon i smidige utviklingsprosesser : et nytt retrospektivt design med fokus på et begrenset antall hovedområder
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2449558Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Organisasjoner verden over tar i bruk smidig metodikk som arbeidsform i sine prosjekter, hvor det er vanlig å benytte selvstyre team. Når arbeiderne jobber i team er det naturlig at de vil støte på utfordringer og hindringer som kan påvirke hvordan de yter som et kollektiv. Et av prinsippene i smidig metodologi går ut på at teamene skal med jevne mellomrom reflektere over hvordan de kan bli mer effektive, og justere atferden sin deretter. Denne refleksjonsprosessen blir ofte omtalt som retrospektiv refleksjon. Det er kostbart for en organisasjon å gå bort fra det daglige arbeidet for å sette av tid til refleksjon, noe som tilsier at retrospektiver bør tilføre verdi og være effektiv, slik at den tjener sitt formål. Denne oppgaven studerer hvordan to smidige team i en norsk IT-bedrift anvender prosessen retrospektiv refleksjon. Følgende problemstilling ble valgt: “Hvordan effektivisere retrospektiv refleksjon i smidige team?”. Denne problemstillingen er brutt ned til tre forskningsspørsmål: 1. Hva er eksisterende utfordringer? 2. Hvilke elementer kan endres for å møte disse utfordringene? 3. Hva er betydningen av å fokusere på noen få prioriterte hovedområder? For å svare på problemstillingen ble det gjennomført observasjoner av retrospektiver, to intervju med teamledere og to fokusgruppeintervju med to team. Et nytt retrospektivt design med fokus på noen få prioriterte hovedområder ble prøvd ut i en ekte setting ved bruk av aksjonsforskning som metode. Resultatene tyder på at det nye retrospektive designet kan være tidsbesparende, bidra til økt forståelse og gi større innsikt i problemene som skal løses. Studien presenterer sentrale momenter som bør inngå i gjennomføringer av retrospektiver. Et nytt revidert design med fokus på et begrenset antall hovedområder presenteres, og viser hvordan smidige team kan redusere tidsbruk og ta tak i de viktigste problemene for å bidra til endring. Several organizations around the globe chooses agile methodology when they are working with projects, and it’s common to use self-managing teams. When the employees work in team, it’s natural that they will encounter challenges and obstacles that can affect how they work as a collective. One of the principles in agile development says that the teams should reflect at regular intervals, focusing on how they can become more effective and then tunes and adjust its behaviour accordingly. This reflection process is often referred to as retrospective reflection. It’s expensive for an organisation to step away from daily work and make room for reflection, which implies that retrospectives should add value and be effective so that it serves its purpose. This thesis studies how two agile software teams in a Norwegian IT company uses the process retrospective reflection. The main research question is: “How can retrospective reflection become more efficient in agile teams?”. To answer the main research question three subquestions were specified: 1. What are existing challenges? 2. What elements can be changed to meet these challenges? 3. What is the importance of focusing on a few priority areas? In an attempt to answer the main research question several observations of retrospectives, two interviews with team leaders and two focus group interviews were conducted with two teams. A new retrospective design focusing on a few priority areas was tested in a real context using action research as a method. The results indicate that the new retrospective design can be time-saving, contribute to increased understanding and provide greater insight into the issues to be solved. This study presents key elements that should be included in a retrospective reflection process. A new revised design focusing on a limited number of main areas is presented, and shows how agile teams can reduce time spent and grasp the most important issues to contribute to change.