Living in Transition: Peasant-Workers Working Between Farmland and the Workplaces of the Urban in Post-Deng China

Abstract

Summary of the thesis:

Deng Xiaoping China´s ascendancy into the "workshop of the world" is largely premised upon the supply of cheap labor from the countryside. The 277 million strong army of peasant-workers generally lack urban citizenship but retain land tenure rights in the countryside. The move of peasant into the city is commonly narrated by scholars through the construct of "transition", where the rural-urban movement of peasants for work is interpreted «…to involve not simply a movement in space but an epochal leap in evolutionary time» (Ferguson, 1999: 4).

Taking the experiences of work for peasant migrant workers in post-Deng China as the point of entry, this thesis aims to illuminate how peasant-workers live within the transition. The thesis is based on qualitative empirical research in Yunnan, southwestern China, in the provincial capital Kunming and its adjacent countryside. The empirical materials - consisting of interviews with peasant-workers, their kin and neighbors, and observations – are the result of two periods of fieldwork. I draw upon practice theory to understand how everyday experiences are shaped within larger translocal relations, particularly the changing context of smallholder agriculture, and precarious urban wage-labor.

Through three articles, I illuminate how peasant-workers are compelled to invest their life-projects, motility and expectations in both smallholding and wage-labor, with variations throughout the life-course. Simultaneously, expectations and life-projects are not unaffected by more than 30 years of market reforms and rapid urbanization. The thesis illuminates how a generational gap between peasant-workers has emerged, particularly as the young generation dis-identify with smallholder agriculture. Yet, the generational gap is partly offset as both generations depend on the soil for sustenance and yearn for more autonomy than offered by low-skilled wage-labor.

In addition to the empirical contributions, this thesis aims to expose the limitations of the conception of work in Chinese peasant-worker studies. Based on Marxist-feminist theories of work, this thesis narrates the waged work of peasant-workers in the city and the unwaged labor of their kin at the smallholding are intertwined. As such, this thesis contributes with an alternative perspective on the rural-urban mobility of peasant-workers than offered by the construct of "transition".

Sammendrag av avhandlingen:

Kina har etter Deng Xiaopings lederskap (1978-1992) fått en posisjon som den globale produksjonsmetropolen, noe som er muliggjort av en strøm av billig arbeidskraft fra landsbygda til fabrikkene i byene. Denne arméen av 277 millioner småbønder er ekskludert fra urbant medborgerskap, men beholder sine rettigheter til å drive med jordbruk på landsbygda. Flyttestrømmen av småbønder inn til byen blir gjerne fortolket av forskere ved bruk av idéen om "transition", som impliserer at forflyttingen fra landbruket til lønnsarbeidet " ikke bare innebærer en geografisk forflytting, men et epokegjørende sprang i evolusjonær tid" (Ferguson, 1994: 4, min oversettelse).

Ved å ta utgangspunkt i småbønders erfaringer fra arbeid i post-Deng Kina, ser denne doktorgradsavhandlingen nærmere på hvordan småbønder tilpasser seg overgangen mellom agrarsamfunnet og den moderne byen. Avhandlingen er basert på kvalitative empiriske undersøkelser på landsbygda i Yunnan, og i provinshovedstaden Kunming. Det empiriske materialet består av intervjuer med småbønder som jobber i byen, deres familie på landsbygda i tillegg til egne observasjoner, og er basert på to perioder med feltarbeid. I avhandlingen benytter jeg praksisteori for å forstå hvordan hverdagslivet formes av småbrukets økonomiske begrensninger, samt det usikre lønnsarbeidet i byen.

Gjennom tre artikler belyser jeg hvordan småbønder i post-Deng Kina er tvunget til å investere sine livsprosjekter både i småbruket og i lønnsarbeid i varierende grad gjennom livsløpet. Småbønders forventninger er samtidig ikke uberørt av mer enn 30 år med markedsreformer og rask urbanisering. Avhandlingen avdekker hvordan det har oppstått et gap mellom to generasjoner av småbønder, noe som spesielt kommer til uttrykk gjennom den unge generasjonens distansering fra småskala jordbruk. Samtidig er begge generasjonene avhengige av småbruket for overlevelse over tid, og begge drømmer om autonomi fra løsarbeidet i byen.

I tillegg til de empiriske bidragene, er målet med denne avhandlingen å avdekke begrensninger i forståelsen av arbeid slik det blir konseptualisert innenfor studier av den kinesiske småbonde-arbeiderklassen. Basert på Marxistisk-feministiske teorier om arbeid, ser jeg det lønnede arbeidet til småbønder i byen og det ulønnede arbeidet til deres familier på landsbygda under ett. Slik bidrar avhandlingen til å utvide fortolkningsrammen av småbønders rural-urbane migrasjon utover idéen om "transition".