The Dynamics of Sickness Presenteeism through the Lens of the Job Demands-Resources Theory

Abstract

Sykenærvær er å møte på arbeid ved sykdom eller helseplager i tilfeller hvor en burde ha vært fraværende. Dette er svært utbredt, spesielt i utdannings- og helsesektoren. Sykenærvær har tidligere vist å ha negative konsekvenser ikke bare for den enkelte arbeidstaker, men også for kolleger, pasienter, organisasjonen og samfunnet. Likevel kan sykenærvær ses på som en ressurs fordi arbeid i seg selv kan virke helsefremmende for arbeidstakeren. Formålet med avhandlingen er å undersøke sykenærvær sett i lys av jobbkrav-ressurs (JD-R) teori for å forstå årsaker, konsekvenser og mulige positive aspekter ved fenomenet.

Artikkel I undersøkte ansattes opplevelse av leders holdninger om tilretteleggingsmuligheter og nærværsnormer. Det ble benyttet data fra en landsdekkende studie gjennomført av SINTEF og utvalget bestod av 1658 ansatte. Ledere med positive holdninger om tilrettelegging av arbeid påvirket ansattes ønske om å være nærværende ved sykdom og reduserte opplevelsen av nærværspress. Artikkelen diskuterer sykenærværets positive aspekter som tilrettelegging ved sykdom.

Artikkel II undersøkte forholdet mellom sykenærvær og utbrenthet blant universitetsleger og hvordan dette forholdet ble påvirket av ulike arbeidsmiljøfaktorer som sosial støtte, kontroll over beslutninger og arbeidstempo. Utvalget bestod av 2078 universitetsleger fra Norge, Sverige, Island og Italia (HOUPE-studien). Ansatte som hadde vært sykenærværende, opplevde symptomer på utbrenthet. Artikkelen diskuterer om sykenærvær kan oppleves som et krav på arbeidsplassen og hvordan sykenærvær kan innplasseres i JD-R teorien.

Artikkel III undersøkte i hvilken grad utmattelse påvirker forholdet mellom arbeid-hjem konflikt/rollekonflikt og sykenærvær i lys av JD-R teori. Data inkluderte 545 norske universitetsleger fra HOUPE studien. Utmattelse hadde størst betydning for forholdet mellom arbeid-hjem konflikt og sykenærvær. Resultatene støtter JD-R teoriens helsereduserende prosess. Artikkelen fremhever at i tillegg til å se på sykenærværets konsekvenser, er det viktig å undersøke hvilke prosesser som kan lede til sykenærvær.

Resultatene fra avhandlingen understreker nytten av å se sykenærvær som et dynamisk fenomen. Konsekvensene av sykenærvær er mangfoldige og bedrifter som ønsker å legge til rette for sykenærvær, må anerkjenne kompleksiteten for å kunne skreddersy helsefremmende tiltak. Økt kunnskap om sykenærværets aspekter vil være positivt for personen, organisasjonen og samfunnet.