Transnasjonalisme mellom stolthet og stigma: Polske migranters narrativer om arbeid, tilhørighet og posisjonering

Abstract

Målet med denne avhandlingen er å bidra til en økt forståelse av ulike dimensjoner ved transnasjonal arbeidsmigrasjon og identitetskonstruksjon. Det empiriske utgangspunktet er polsk arbeidsmigrasjon til Norge etter EU-utvidelsen i 2004. I løpet av få år ble arbeidsinnvandrere fra Polen Norges størst innvandrergruppe, men til tross for dette er størstedelen å finne i begrensede segmenter i arbeidslivet. I avhandlingen tar jeg utgangspunkt i migrantenes egne narrativer for å se hvordan de konstruerer seg selv, og konstrueres av andre, som arbeidstakere i en denne konteksten

Det etnografiske materialet består i hovedsak av dybdeintervjuer med mannlige og kvinnelige arbeidsmigranter, supplert med intervju med representanter for bemanningsbyråer i Polen og deltakende observasjon i Norge. I tillegg brukes et utvalg artikler i norske aviser for å gjennomføre en medieanalyse av polsk arbeidsmigrasjon, slik den har blitt framstilt og debattert i Norge over en tidsperiode.

Avhandlingens overordnede problemstillingen er: Hvordan forstår og håndterer polske menn og kvinner sin situasjon som arbeidsmigranter i en norsk kontekst?

Dette belyses teoretisk og empirisk gjennom å stille følgende spørsmål: Hvilke strategier anvendes av migrantene i møte med ulike subjektposisjoner? Hvilke overordnede narrativer om migrasjon og arbeidsliv gjør seg gjeldende i denne forbindelse? Hva kan disse fortelle oss om opplevde muligheter for tilknytning og posisjonering, og hvordan innvirker de på identitetene som produseres og forhandles i den norske konteksten?

Avhandlingen identifiserer overgripende norske framstillinger av polske migranter og viser hvordan migrantenes egne meningsdannelser og strategier står i forhold til disse. I tillegg til å belyse hvordan informantene skaper fortellingene på svært ulike måter, går det fram hvordan denne variasjonen ikke bare gjenspeiler forskjellige sider av informantenes agens, men også premisser, rammer og kategoriseringer skapt av mer omfattende diskursive formasjoner.

I analysene legges et diskursanalytisk og narrativt perspektiv til grunn. Videre blir migrantenes narrativer betraktet med et interseksjonelt blikk. I avhandlingen vises hvordan disse perspektivene til sammen kan danne en ramme for tolkning av det etnografiske materialet.