Participants in Healthy Life Centre’s presumptions for lifestyle change: Preventing overweight, obesity and type 2 diabetes in the Norwegian Primary Health Care

Abstract

Norsk sammendrag Deltakere i Frisklivssentraler sine forutsetninger for livsstilsendring-forebygging av overvekt, fedme og diabetes type 2 i norsk primærhelsetjeneste Forekomsten av overvekt, fedme og diabetes type 2 øker i store deler av verden, inkludert i Norge. Endring av levevaner via livsstilsendringstilbud har vist seg å være utfordrende for deltakere med overvekt og fedme. Studier har derimot vist at det er mulig å forebygge diabetes type 2 når deltakere endrer levevaner via livsstilsendringstilbud. Studiene er stort sett eksperimentelle, det vil si at livsstilstilbudene er designet og gjennomført i kontrollerte settinger. Livsstilstilbudenes effekt kan avhenge av innhold og ressurser, samt setting. I Norge har fokus økt de siste ti årene på at primærhelsetjenestens skal være setting for å forebygge livsstilssykdommer. I 2011 anbefalte helsemyndighetene at alle norske kommuner bør ha en Frisklivssentral med tilbud til de som har behov for å endre levevaner. For å tilpasse og utvikle tilbudene ved Frisklivssentraler på best mulig måte er kunnskap om deltakerne viktig. Deltakerne ved Frisklivssentraler sine forutsetninger for livsstilsendring, og om tilbudet er med på å redusere overvekt og fedme og å forebygge diabetes type 2 er lite utforsket. I denne avhandlingen var hovedmålet å øke forståelsen omkring deltakere på Frisklivssentraler sine forutsetninger for livsstilsendring, og undersøke om deltakelse bidrar til å redusere overvekt, fedme og å forbygge utviklingen av diabetes type 2. I artikkel 1 var målet å studere deltakeres erfaringers betydning for livsstilsendring, i det de startet på et tilbud ved en Frisklivssentral. For artikkel 2 ble selekterte deltakere med avdekket høy risiko for diabetes type 2 i Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT3) studert mens de deltok på et ettårig tilbud ved en Frisklivssentral i Værnesregionen (VEND-RISK studien). Målet i artikkel 2 var å utforske deltakernes opplevelse av egen livsstil og betydningen av det å ha økt risiko for diabetes type 2. I artikkel 3 var målet todelt. Første del var å undersøke deltakere med avdekket høy risiko for diabetes type 2 i HUNT3 sin effekt av å delta på VEND-RISK studien, ett år etter avsluttet tilbud. Andre del var å se om det var forskjeller i karakteristikkene i mellom de som hadde takket ja og nei til deltakelse til VEND-RISK studien. Både kvalitativ (artikkel 1 og 2) og kvantitativ metode (artikkel 3) ble benyttet for å besvare avhandlingens mål. Semi-strukturerte dybdeintervjuer ble utført for artikkel 1 og 2. I artikkel 1 ble deltakere (n=23) intervjuet i begynnelsen av deres oppstart på tilbud ved en Frisklivssentral. I artikkel 2 ble deltakere (n=26) intervjuet i løpet av perioden de deltok på det ettårige tilbud i VEND-RISK studien. I første del av artikkel 3 ble et longitudinelt, ikke-randomisert, en-armet, observasjons, pre-post design brukt for å studere endringer i helseeffekt av deltakere (n=45) etter ett års deltakelse i VEND-RISK studien. Helsevariabler ble målt baseline, etter endt tilbud og ett år etter endt tilbud. I andre del av artikkel 3 ble et tverrsnittdesign brukt for å sammenligne karakteristikkene fra HUNT3 for de som takket ja (n=45) eller nei (n=287) til å delta i VEND-RISK studien. I artikkel 1 fant vi at deltakerne opplevde å sitte fast i gamle mønster av levevaner og de hadde en tung emosjonell bagasje med negative livserfaringer fra barndom frem til i dag. Dette gjorde det vanskelig for dem å starte med en livsstilsendring. I artikkel 2 fant vi at deltakerne beskrev tilgjengelige ressurser med familie i nærheten, i tillegg til et sosialt nettverk, som betydningsfullt for å ha en aktiv livsstil. Ulike reaksjoner på å ha fått beskjed om høy risiko for diabetes type 2 ble uttalt. En familiehistorikk med diabetes og relaterte komplikasjoner ble vektlagt som viktigere for endring enn det å få vite at de hadde høy risiko, og å delta på tilbudet. I artikkel 3 var deltakernes gjennomsnittlige HbA1c signifikant lavere ett år etter endt deltakelse i VEND-RISK studien sammenlignet med da de startet. Videre hadde kvinner i studien redusert den gjennomsnittlige livvidden med 4 cm ved ettårsoppfølgingen. De som takket nei til å delta på VEND-RISK studien hadde relativt like helsekarakteristikker ved HUNT3 som de som takket ja til deltakelse. Kvinner som takket nei hadde færre år med utdanning, de scoret lavere på arbeidsdeltakelse og rapporterte oftere at deres helse påvirket deres sosiale relasjoner, sammenlignet med kvinner som deltok på tilbudet. Med bakgrunn i funnene fra de tre artiklene i denne avhandlingen blir det stilt spørsmål om hvem som kan nyttiggjøre seg å delta i tilbudet på Frisklivssentraler. Det vil videre være nyttig å se på hvilke ressurser og tilnærmingsmetoder som bør vektlegges i tilbudet for at deltakere skal lykkes med en varig livsstilsendring. Primærforebyggende tenkning og helsefremmende strategier på populasjonsnivå som treffer hele befolkningen bør være fremtidig fokus for å forebygge den økende forekomsten av overvekt, fedme og diabetes type 2.