Optimalisering av én interaktiv modell ved Vitensenteret i Trondheim

Abstract

I løpet av høsten 2016 skal Vitensenteret i Trondheim bygge en ny elektrisitetsutstilling. Denne studien tar for seg den interaktive modellen ”Transformator i kjede”, som er en av de nye prototypene som skal inn i utstillingen. Hensikten med studien er å optimalisere modellen, slik at den best mulig gir forståelse for hvordan strømnettet vårt fungerer, og hvordan transformatorer kan brukes til å heve eller sneke spenning. Problemstillingen har vært å finne ut: ”Hvordan bidrar endringer ved utstillingsmodellen til forståelse for transformatorens virkemåte, og hvor engasjerende er den?” På bakgrunn av denne problemstillingen har følgende forskningsspørsmål blitt formulert: 1) Hvor lenge blir publikum ved modellen? 2) Hva er det ved modellen som engasjerer publikum? 3) Hvilke tankeprosesser kan vi observere hos utvalgte ungdommer mens de jobber med modellen? 4) Hvilke endringer bør gjøres med modellen for at en skal kommunisere best mulig med publikum? Undersøkelsen er gjennomført som en casestudie av modellen ”Transformator i kjede”, og den har en aksjonsforskningstilnærming. Det har blitt benyttet både kvalitative og kvantitativ metode for å innhente data, og studien benytter seg derfor av metodetriangulering. Utvalget består av publikum som besøkte Vitensenteret i Trondheim, og av utvalgte informanter fra 10.trinn til VG2. Publikum utforsket modellen i utstillingen, mens de utvalgte informantene jobbet med den som en dedikert oppgave, i et separat rom. Resultatene viser at prototypen appellerte mest til voksne, når den ble brukt som en frittstående modell i utstillingen. I denne settingen var det kun voksne som klarte å løse modellens oppdrag. Funnene viser også at det er forskjellige tiltak som engasjerer voksne og ungdom. Når modellen ble utforsket som en dedikert oppgave, er de viktigste funnene at de utvalgte informantene klarte å løse oppdraget, og at benytter seg av flere forskjellige tankeprosesser. De fleste av dem klarte å forklare hensikten med modellen, og forsto transformatorens virkemåte. Studien konkluderer med at modellen legger til rette for forståelse av transformatorens virkemåte, og at den skaper engasjement. Det varierer derimot, på hvilken måte, ut fra hvilken situasjon modellen utforskes i: som en dedikert oppgave eller som en frittstående modell i utstillingen.

The science centrein Trondheim is going to rebuild its electricity exhibition by autumn 2016. This study focuses on one of new interactive models in thisexhibition –Transforming chain. The purpose of this study is to optimize the model, to provide the best possibility for understanding how our power supply works, and how transformers can be used to enlarge or shrink the voltage. The research question for this study is –“How to contribute changes to the exhibition model that leads to an understanding of how the transformer operates, and how engaging it is?” Base on this research question, the following questions are formulated: 1.How long time does the public spend on the model? 2.What is it with the model that engages the public? 3.What kind of thought process we can observe from the selected teenagers while they work with the model? 4.What changes should be made with the model that will communicate best with the public? This study is an action research and is regarded as a case study. It has been used both qualitative and quantitative methods to collect data; therefore the study takes in use of the triangulation of methods. The participants consist of visitors that visited the science centre in Trondheim, and of selected informants from grade 10-12. De visitors explored the model in the exhibition, while the selected informants explored it as a dedicated task in a separated room. When the model was explored in the exhibition, the most important findings was that it appealed mostly to the adults, and that only adults managed to fulfil the assignment from the model. What measures that optimized the model varied between the adults and the teenagers. When the model was explored as a dedicated task in a separated room, the most important findings was that the selected informants managed to accomplish the assignment, and that they used several different thought processes. Most of them were able to explain the purpose of the model, and understood the transformer behaviour. The study concludes that the model facilitates understanding of transformer operation, and that it creates commitment. It varies however, in which way, based upon which situation the model is explored: as a dedicated task or as a model in the exhibition.