Lærer i utvikling - læringsstrategier, læringsledelse og selvregulert læring i naturfag - En undersøkelse i to klasser i naturfag i videregående skole

Abstract

Problemstillingen i denne oppgaven har vært hvordan læreren kan tilrettelegge undervisningen i naturfag slik at elevene i videregående skole kan utvikle effektive, individuelle læringsstrategier som et ledd i selvregulert læring. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven bygger på et kognitivt og sosialkonstruktivistisk læringssyn. Intelligensen er satt sammen av et spekter av fasetter og er vårt mentale verktøy for læring. Læringen innebærer dermed store individuelle variasjoner og det enkelte individet bygger sin erkjennelse gjennom refleksiv erfaring, i samhandling med andre mennesker. Læringsstrategier er ulike teknikker som den lærende tar i bruk for å tilnærme seg læringssituasjonene på en aktiv, fleksibel og effektiv måte. Overflatelæring er enkle, kognitive strategier for å tilegne seg kunnskap; memorering. Fordypning og organisering er komplekse, kognitive strategier som sammen med evnen til å reflektere over egen læring, gir dybdelæring. Refleksjon over egen læring er en metakognitiv strategi for kontroll med læringen. Individuelle læringsstrategier er viktig for selvregulert læring som utgjør en forutsetning for effektiv læring i skolen og gir et godt grunnlag for livslang læring. I forbindelse med oppgaven har jeg har gjennomført en undersøkelse blant 57 egne elever i to klasser i naturfag i videregående skole. Faktoranalyser av data fra en spørreundersøkelse blant elevene, gir grunnlag for å skille ut tre målbare påstander for hver av de fire lærings-strategiene memorering, fordypning, organisering og kontroll. På dette grunnlaget er det utarbeidet forslag til et forenklet kartleggingsverktøy for læringsstrategier. Læring skapes i møtet mellom elevenes læringsstrategier og lærerens undervisning. Undersøkelsene understøtter at læringsstrategier kan læres. En omlegging av undervisningen der læringsstrategier ble vektlagt, kan spores i dataene fra før og etter omleggingen. Analysene viser signifikant resultatframgang tilsvarende om lag en halv karakter fra før til etter omleggingen. Samtidig viser korrelasjonsanalyser av data fra spørreundersøkelsen at sammenhengene mellom bruk av læringsstrategier og læringsresultater er styrket. Eksplisitt vektlegging av læringsstrategier i naturfagundervisningen kan se ut til å ha effekt. Data fra andre kilder som elevenes bruk av dokumenter fra læringsplattformen ITL, understøtter hovedfunnene. Det er utarbeidet en skisse til et opplegg for naturfag i videregående skole, der kartlegging og undervisning i bruk av læringsstrategier er et vektlagt element.

The aim of this study is to develop teaching methods in natural sciences that allow high school students to form efficient, individual learning strategies to guide self-regulated learning. Cognitive and social constructive thinking makes up the theoretical underpinning of the study where I view our many-faceted intelligence as the main mental tool for learning. Learning is a process that is expressed through numerous variables and each individual recognizes the learning situation through unique reflective experiences and social interactions with other people. Learning strategies comprise the learners approach to the learning situations in an active, flexible and efficient way as well as the learning techniques the students apply. Surface approaches to learning are simple, cognitive strategies to adapt certain basic elements, so-called memorizing. Deep approaches to learning require more complex abilities. It involves genuine conceptual work such as relating issues to former knowledge, organizing lecture notes and, last but not least, reflecting on the very process of learning to attain metacognitive control. Individual learning strategies form the building blocks of self regulated learning, which efficient learning in school and life, is build upon. In this study I have performed an inquiry involving 57 of my own students from two natural science groups in a Norwegian high school. I have explored the data by factor analysis and revealed three items for each of the four learning strategies; rehearsal strategies, elaboration strategies, organization strategies and monitoring strategies. These selected items can then serve as operative educational tools to map student learning strategies. Learning occurs in the border zone where student learning strategies meet teaching. My investigation supports the assertion that learning strategies can be learned. This study comprise two teaching periods with more emphasis on learning strategies in the second period. After each period the student performance was assessed through a formative test. A t-test analysis shows a significant improvement of the student performance from the first to the second test. Correlation analyses indicate that the use of learning strategies has improved similarly during the same period. This supports the assumption that an explicit teaching of learning strategies can make a difference for student learning. Based on these results I have developed a teaching concept that emphasizes mapping and teaching of learning strategies.