Grensesnittets estetikk: Om mediekultur og subjektivitetsproduksjoni Matias Faldbakkens kunst og litteratur

Abstract

Grensesnittets estetikk. Om mediekultur og subjektivitetsproduksjon i Matias Faldbakkens kunst og litteraturer den første doktoravhandlingen om den norske kunstneren og forfatteren Matias Faldbakkens (1973–) arbeider. Avhandlingen er en undersøkelse av hvordan Faldbakkens produksjon tar opp i seg, intervenerer i og kommenterer det 21. århundrets digitale mediekultur. På et overordnet nivå tilbyr avhandlingen tre forskningsbidrag: 1) Den gir et nytt blikk på et av 00-tallets mest sentrale, norske kunstnerskap; 2) den tilbyr svar på spørsmålet om hvordan vår tids kunst og litteratur responderer på sine digitalteknologiske omgivelser; og 3) den viser hvordan litteraturvitenskapen kan delta i utforskingen av digitaliseringens kulturelle konsekvenser.

Avhandlingen argumenterer for at Faldbakkens romantrilogi, Skandinavisk misantropi (2001-2008), best forstås som en respons på det 21. århundrets digitale mediekultur, men at den overveiende kritiskteoretisk orienterte resepsjonen av Faldbakken så langt har manglet analytiske begreper til å kunne anskueliggjøre dette forholdet. Ved å sette Faldbakkens kunst og litteratur i dialog med nyere medieteori, viser avhandlingen at dette kunstnerskapets politiske moment ikke handler om hvordan kunsten skal kunne overskride eller undergrave det bestående, men om å kartlegge vilkårene for subjektivitetsproduksjon i en digital mediekultur.

Skal vi forstå et forfatterskap som Faldbakkens, må litteraturvitenskapen etablere tverrfaglige lesestrategier som kommuniserer med den mediekulturen forfatterskapet inngår i. Avhandlingen søker å imøtegå denne metodologiske utfordringen ved å gjøre ordet grensesnitt til analytisk begrep. Et grensesnitt betegner en relasjon mellom to sfærer/komponenter/størrelser, og avhandlingen undersøker tre former for grensesnitt hos Faldbakken: 1) Mediegrensesnitt: det format hvorigjennom sansedata kan innskrives i og/eller hentes ut fra et medium, forstått som en teknologi for lagring og overføring av informasjon. 2) Konseptuelt grensesnitt: idémessige sammenføringer av i utgangspunktet distinkte kategorier. 3) Sosialt grensesnitt: den erfaringsmessige relasjonen mellom et betraktende/lesende subjekt og et kunstverk. Avhandlingens metodologi går således ut på å beskrive sammenhenger og brytninger mellom de materialene/medieteknologiene som Faldbakken benytter seg av (mediegrensesnitt), de idéene som konfronterer hverandre på verkenes innholdsnivå (konseptuelle grensesnitt), og de relasjonene som verkene produserer til sine lesere/betraktere (sosiale grensesnitt).

Avhandlingens teoretiske og metodologiske fundament utvikles i kapitlene 1 og 2. Sentralt her står påstanden om at Faldbakkens praksis demonstrerer en ny forfattersubjektivitet, «Googleprofessoren», en forfatterfunksjon som ikke kan knyttes til romantikkens inderlige kunstnersubjekt, men som muliggjøres av de teknologiske, semiotiske og sosiale relasjonene som finner sted i interaksjonen mellom en forfatter og den nettverksbaserte datamaskinen. Avhandlingens hovedkorpus er romantrilogien Skandinavisk misantropi og kunstinstallasjonen Black Screen / Black Screen Book (2005), som analyseres i kapitlene 3–7. Kapittel 3 viser hvordan The Cocka Hola Company (2001) parodierer avantgardistiske og kritisk-teoretiske perspektiver samtidig som den beskriver subjektiveringsmekanismer i mediekulturens immaterielle produksjonssyklus. Kapittel 4 analyserer tekst–leser-relasjonen i Macht und Rebel (2002) og argumenterer for at romanens allegoriske impuls kan leses som en form for medial «ondskap», som også tematiseres i romanens handling. Kapittel 5 leser Unfun (2008) som et konseptuelt grensesnitt mellom roman og søkemotor og viser at tekstens komposisjon og karakterskildringer registrerer et epistemisk skifte fra nærvær/fravær til mønster/tilfeldighet. Kapittel 6 argumenterer for at trilogiens formoperasjoner avstedkommer visuelle kvaliteter som er symptomatiske for subjektets erfaring av digitalteknologiske mediegrensesnitt, og at trilogien således kan leses som en formmessig respons på endringer i bokkulturen. Kapittel 7 argumenterer for at verkene Black Screen og Black Screen Book registrerer en transformasjon av massen i 00-tallets mediekultur, og at de gjør betrakteren til eksempel på dette.

Avhandlingen undersøker Faldbakken fra et medieperspektiv, samtidig som den undersøker mediekulturen gjennom Faldbakkens verk. Ved å lese Faldbakken som en grensesnittkunstner søker avhandlingen å bidra til utviklingen av en metodologi for analyser av samtidslitteratur og samtidskunst i en digital mediekultur.

The Aesthetic of the Interface. On Media Culture and Production of Subjectivity in the Art and Literature of Matias Faldbakkenis the first doctoral thesis on the Norwegian artist and author Matias Faldbakken (1973–). The thesis investigates how Faldbakken’s production incorporates, intervenes in, and comments upon the digital media culture of the 21st century. On a general level the thesis offers three research contributions: 1) It provides a new reading of one of the last decade’s most central Norwegian writers and artists; 2) it offers answers to the question of how contemporary art and literature respond to their media cultural surroundings; and 3), it demonstrates how literary studies can scrutinize the cultural impact of digitization.

The thesis argues that Faldbakken’s trilogy, Skandinavisk misantropi (Scandinavian Misanthropy) (2001–2008), is best understood as a response to the 21st century’s digital media culture, but that the critical-theoretically informed reception of Faldbakken has not had the analytical tools necessary to see this. By establishing dialogue between Faldbakken’s work and modern media theory, the dissertation shows that the politics of Faldbakken does not pertain to questions of art’s subversive/transgressive capacities, but to a mapping of the conditions for the production of subjectivity in a digital media culture.

In order to be sufficiently understood, Faldbakken’s authorship demands of the literary scholar that he or she mobilizes cross disciplinary reading strategies that are compatible with the media culture that Faldbakken’s oeuvre is part of. In order to meet such a methodological challenge, the thesis suggests that we deploy the word interface as an analytical concept. An interface designates a relation between two spheres/components/entities, and the thesis investigates three different interfaces in Faldbakken’s work: 1) Media interface: the format through which sensory data is inscribed in or received from a medium, understood as a technology for storing and transmitting information. 2) Conceptual interface: a linking of distinct categories (ideas or discourses). 3) Social interface: the relation between work and beholder/reader. The methodological effort of the thesis is thus to describe connections and conflicts between those materials or media technologies that Faldbakken uses (media interfaces), those ideas that confront each other on the content level of his works (conceptual interfaces), and those relations that are produced between a work and its beholder/reader (social interfaces).

The theoretical and methodological basis of the study is developed in chapters 1 and 2. A central claim here is that Faldbakken’s practice demonstrates a new author function that does not adhere to the genius artist-subjectivity of romanticism, but that is produced between the technological, semiotic, and social interaction between an author and the networked computer. The main body of the thesis, chapters 3–7, analyses Scandinavian Misanthropy and the art installation Black Screen / Black Screen Book (2005). Chapter 3 shows how The Cocka Hola Company (2001) parodies avant-gardist and critical-theoretical perspectives while simultaneously delineating the mechanisms of subjection in the media culture’s cycle of immaterial production. Chapter 4 analyses the text–reader-relation in Macht und Rebel (2002), and argues that the novel’s allegorical impulse can be read as a form of medial “evil” which is also described on the novel’s content level. Chapter 5 reads Unfun (2008) as a conceptual interface between novel and search engine, and the analysis shows how the text’s composition and characters register an epistemic shift from presence/absence to pattern/randomness. Chapter 6 claims that the trilogy’s formal operations generate visual qualities that are symptomatic of our every-day experiences with digital media interfaces, and that the trilogy as such can be read as a formal response to current changes in book culture. Chapter 7 argues that Black Screen / Black Screen Book register a transformation of the mass in the present media culture, and that the works incorporate the beholder as an example of such transformation.

The thesis thus explores Faldbakken from a media perspective while it also explores the media culture through the work of Faldbakken. By reading Faldbakken as an interface artist the thesis aims to contribute to the development of a methodology for analyzing contemporary literature and art in a digital media culture.