| dc.description.abstract | Offentlige og private instanser etterlyser flere jenter til fysikkfaglige studier i høyere utdanning .På samme tid viser TIMSS Advanced og FUN-undersøkelsen at andelen jenter som tar fagfordypningen fysikk 2 i videregående skole er mye lavere enn andelen gutter. Det er problematisk, da de fysikkfaglige studiene i høyere utdanning ofte er hierarkisk oppbygd, og forutsetter at man har hatt fysikkfag på videregående. For å rekruttere jenter til den type høyere utdanning, er det et poeng å rekruttere flere jenter til fysikk og de andre realfagene på videregående. For å kunne gjøre det, er det viktig å tilegne seg kunnskap om hva som inspirerer jenter til å velge fysikk i videregående. Hensikten med oppgaven er å beskrive hvilke momenter som har vært avgjørende for at seksjenter har valgt fysikk 2 i videregåendeskole. Problemstillingen for masteroppgaven er «Jenter i fysikk 2på videregående skole–hva mener de selv har påvirket deres fagvalg?». Problemstillingen skal belyses gjennom tre forskerspørsmål som omhandler; jentenes identitet, oppfatning av egen faglige kompetanse, opplevelser gjort i møtet med naturfag/fysikk i grunnskole og videregående skole, samt faktorer utenfor skolefaget naturfag/fysikk, som har hatt noe å si for valg av fysikk 2. Oppgaven vil ha en narrativ-/livshistorie design, hvor jentenes «fysikk-livshistorier» danner resultatet og grunnlaget for drøfting. Metodisk tilnærming for oppgaven er dybde-intervju og informantene er rekruttert gjennom en strategisk utvelgelse. Formålet med utvelgelsen er å få informanter som har en interesse for fysikk og hvor informantenes ulike skolebakgrunn, bidrar til å få kartlagt flest mulig momenter som kan ha inspirert til å velge fysikk på videregående. Studien viser at fagvalget hos de seks jentene er et godt gjennomtenkt valg, som gjenspeiler hvem de er. Interessen for fagets egenart og konkrete tema ser ut til å ha stor betydning for at de valgte faget. Faglæreres kompetanse og undervisningsmetoder ser ut til å være avgjørende for hvilke emner som appellerer til jentene. Det å ha en faglig kompetent lærer, kan ha vært utslagsgivende for at faget ble valgt. På samme tid ser interessen ut til å ha en sammenheng med opplevelsen av mestring og faglig forståelse i naturfag og fysikk. Det å gjøre teorien virkelighetsnær er viktig for informantenes forståelse og er en motivasjonsfaktor. Informantene omtaler faget som arbeidsomt, men uttrykker en velvilje til å legge ned mye tid i arbeid med faget. Ønsket om å oppnå gode resultater er stort, da det blant annet er viktig for deres fremtidige utdannelse, deres selvtillit i faget og ønsket om å fremstå som flinke.. På samme tid påpeker informantene viktigheten ved å komme fra et hjem der foreldre er aktive på banen, enten gjennom hjelp til lekser eller ved at de viser sitt engasjement rundt sitt barns skolegang. Studien påpeker en rekke momenter som kan være utslagsgivende for at fysikkfaget blir valgt på videregående. Det ser ut til at informantenesinteresse kommer fra en iboende nysgjerrighet for fysiske fenomener, samt en rekke andre faktorer som lærer, undervisning og foreldre. Disse faktorene er det viktig å rette søkelyset mot, for å vise at de er en sentral brikke for å skape en økt interesse for naturfag og fysikk blant norsk ungdom. Informanters mestringsopplevelse av naturfag sett i lys av lærers kompetanse på lavere trinn i grunnskolen, og relevansen av disse opplevelsene for deres interesse i naturfag, er et interessant moment som kan studeres videre. I tillegg fremstår foreldres rolle så sentral for informantenes interesse, at det hadde vært spennende å belyse viktigheten av engasjerte familiemedlemmer ennå mer. | nb_NO |
