Naturskolen som pedagogisk ressurs - En studie av elevers naturfagrelaterte utbytte av Hamar Naturskoles undervisningsopplegg "Oppdag Mjøsa"

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg Hamar Naturskole som pedagogisk ressurs. Bakgrunnen for studien er det økende fokuset på læringsarenaer utenfor klasserommet og Hamar Naturskoles eget ønske om å bli forsket på. Ved å ta i bruk læringsarenaer utenfor klasserommet ønsker man å øke elevenes motivasjon for læring og gi dem meningsfulle læringssituasjoner hvor de kan knytte teoretisk kunnskap til virkelighetsnære situasjoner. Studien har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilket naturfagrelatert utbytte har elevene som deltar i Hamar Naturskoles undervisningsopplegg «Oppdag Mjøsa»? Gjennom problemstillingen fokuseres det på å finne ut hvilket læringsutbytte elevene har av undervisningen, og hvordan de selv opplever sitt eget utbytte. Undersøkelsen er gjennomført som en casestudie av Hamar Naturskoles undervisnings-opplegg «Oppdag Mjøsa». Gjennom undervisningen får elevene være med på to feltarbeid i vann, og besøke et lokalt renseanlegg. Målet med undervisningen er å undersøke eventuelle klimapåvirkninger i Mjøsa. Opplegget tilbys til 7.klassinger i Løten-, Stange- og Ringsaker kommune. For å besvare problemstillingen på best mulig måtte er det tatt i bruk tre ulike metoder: observasjon, spørreundersøkelse i form av pre- og posttest og intervju. Det er valgt å ta i bruk metodetriangulering for å få best mulig innsikt i undervisningsopplegget, og for å få et godt grunnlag til å trekke konklusjoner. Hovedfunnene i undersøkelsen viser at «Oppdag Mjøsa» er ett positivt innslag i elevenes skolehverdag, som de selv setter stor pris på. Undervisningsopplegget har et mangeartet innhold, som gir grunnlag for varierte erfaringer og kunnskapstilegnelse. Til tross for dette har resultatene fra spørreundersøkelsene og intervjuenevist at elevene på enkelte områder mangler å bearbeide erfaringene de gjør ute i felten. Resultatene har vist at elevene i liten grad forstår hensikten med undervisningsopplegget, noe som gir de problemer med å knytte sine erfaringer opp i mot egen hverdag. Med bakgrunn i dette, etterlyses det et større fokus på forarbeid hvor elevene blir kjent med de begreper og fenomener som er nødvendig for å forstå hensikten med undervisningen. I tillegg til forarbeid er det nødvendig at man legger opp til refleksjon underveis i undervisningen og et faglig etterarbeid. Under etterarbeidet bør elevene få en oppgave hvor de reflektere over funnene de har gjort i felten, og får mulighet til å koble disse opp i mot faglig teori.

This master thesis is about Hamar Naturskole as an educational resource. The background for the thesis is the increasing focus on learning arenas outside the classroom, and Hamar Naturskoles own desire to be researched. The aim of using learning areas outside the classroom is to increase the students’ motivation to learn,and to give them meaningful learning situations where they can link theoretical knowledge to real life situations. The research question for this study is: Which science related benefits the students can achieve from Hamar Naturskole’s educational program «Oppdag mjøsa». The research is done through a case study of Hamar naturskole’s program «Oppdag Mjøsa». This program is a field study of the water, where the aim is to investigate whether the climate change we see today has any impact on Mjøsa.This program is offered to 7thgraders in Løten, Stange and Ringsaker county. In the study, three different methods have been used to try to answer the problem in the best way. These are: observation, survey in the form of pre-and posttest and interview. In other words, there has been used triangulation of methods to get the best possible insight into the teaching program and to obtain a better basis for drawing conclusions. The major findings show that «Oppdag Mjøsa» is a positive element in the student’s school day they greatly appreciate. The project provides a basis for varied experiences and knowledge. Despite this, the results of the survey and interviews showed that students in some areasare lacking in the processing of the experiences from the field.The study has shown that students have difficulties understanding the purpose of the program. They seem to find it hard to see the link between their everyday life and the material in this program. With these findings, it seems the program could benefit from focusing a little bit more on preliminary workin the classroom before sending the students out to do the field. Through the preliminary work, the students should become familiar with the concepts and phenomena that are necessary to understand the purpose of the field activities. Another area that could be beneficial for the program is letting the students reflect on their findings already during the fieldwork. This would allow them to understand and find out what they are actually learning. To make the learning complete, postwork should also be done, in which the students get the opportunity to show what they have learned. In this stage, the class may benefit from using time to talk about the findings and their experiences, and to make an end product. This would give them a better opportunity to enclose their new knowledge.