ABC – så lett som bare det?: Kontroverser rundt energimerkeordningen i Norge

Abstract

Energieffektivitet i bygninger står høyt på EU sin liste over tiltak for å redusere det totale klimagassutslippet i Europa. I den forbindelse har det blitt innført en rekke ulike direktiv. Et av de tidligste og viktigste direktivene, bygningsenergidirektivet (2002/91/EF), ble erklært EØS-relevant og måtte dermed innføres i Norge. Bygningsenergidirektivet krever blant annet en sertifiseringsordning for bygninger. I Norge er dette energimerkeordningen, som ble implementert og iverksatt 1.juli 2010.

Under og etter implementeringen av energimerkeordningen i Norge oppstod det i hovedsak to kontroverser. Jeg har i oppgaven identifisert disse som henholdsvis valg av beregningsmetode for energimerket (systemgrensen) og valget ved å la boligeiere selv energimerke boligen sin (selvangivelsesmetoden). Ut i fra disse to kontroversene har jeg gjennom teorien til Callon om innramming og overflyt sett på hvordan myndighetene og andre sentrale aktører dannet forskjellige forståelser for hva som er innenfor rammen til energimerkeordningen og hva som blir utelatt. Jeg benyttet meg av Callon sin teori om innramming og overflyt for å kunne identifisere de ulike sidene ved kontroversen og hvilke konsekvenser ulike valg har hatt og vil få. Målet med oppgaven har ikke vært å evaluere energimerkeordningen, men belyse hva som har vært kontroversfult og hvorfor. Dette kan være med på å skape en større forståelse for prosessene rundt implementering av virkemidler for å redusere energibruk i bygninger.

I oppgaven har jeg benyttet meg av et vidt spenn av kilder, fra offentlige dokument til egne intervju. Hovedkildene mine er allikevel 5 intervju, som alle har belyst oppgavens tema godt. Ellers har jeg anvendt meg av snøballmetoden ved utvelgelse av data, det vil si at jeg har latt søkeordene føre meg til ny informasjon, som igjen fører meg til ny informasjon og så videre.

Oppgaven viser at det hersker store skiller innad i Norge på hvorvidt energimerkeordningens utforming for eksempel evner til å påvirke energibruken i norske bygninger. Hvordan myndighetene har utformet ordningen, har det vært stor uenighet om. Energi- og klimakontroverser er svært aktuelle, og de bærer preg av dype politiske, tekniske og moralske uenigheter.