| dc.description.abstract | Temaet for studien er tilpasset opplæring for sterke elever i naturfag. PISA- og TIMSS-undersøkelser fra de senere årene viser at Norge har en svært liten andel elever på høyeste nivå i naturfag på 8. trinn. Jeg valgte derfor å utføre en undersøkelse på sjettetrinn der jeg forsøkte å finne ut av hvordan ulik gruppesammensetning kan påvirke utbyttet sterke elever har av gruppearbeid i naturfag. Jeg benyttet meg stort sett av observasjon ved hjelp av video- og lydopptak, men intervjuet også to fokuselever som jeg fulgte spesielt. Jeg fulgte klassen i to økter der elevene utførte naturfagforsøk. I samarbeid med klassens lærer ble elevene satt i heterogene grupper i den første økta og homogene grupper i den andre økta. Hensikten med dette var å se om jeg kunne finneforskjeller på de sterke elevenes læringsutbytte i de to øktene. Etter å ha transkribert alt datamaterialet analyserte jeg det på noen ulike måter. Jeg så på hvordan tidsbruken hadde vært på de ulike gruppene; hvor lang tid som gikk med på blant annet faglig diskusjon og ikkefaglig prat. Jeg talte også avsporinger og faglige diskusjoner. Analysene av dataene sier mye om hvordan elevene på de forskjellige gruppene jobbet, og ved å sammenligne disse resultatene kan jeg trekke slutninger om forskjell i utbyttet de sterke elevene hadde av arbeidet i de homogene og heterogene gruppene.Jeg har tatt for meg en del teori som omhandler samme type undersøkelser. Mye av denne teorien ganske generell, og avgrenser seg i ulik grad til mine fokusområder; sterke elevers utbytte, naturfag,mellomtrinnet og norsk skole. Hovedinntrykket jeg satt igjen med etter å ha lest disse rapportene var at resultatene sprikte veldig, og noen hevdet at sterke elever ville ha større faglig utbytte av å jobbe med andre sterke elever, mens noen hevdet at gruppesammensetningen ikke var avgjørende faktor på om de sterke elevene fikk bedret faglig utbytte. De fleste, hvertfall de som var rettet mot mellomtrinnet, la vekt på at det er viktig at elevene jobber med elever på ulikt nivå, både når det kommer til faglige og sosiale faktorer. Aspektet med at elevene kan bli vant til en kultur for elitedyrking der det er viktigere å være best enn å lære seg å samarbeide og å se verdien av et mangfoldig samfunn er ikke ønskelig.Studiens resultater viser at det er mange faktorer som spiller inn for om elevene i ei elevgruppe får et godt læringsutbytte. Gruppas arbeidsmiljø henger ikke nødvendigvis sammen med elevenes faglige kompetanse, men resultatene antyder at sammenhengen gjør seg mer gjeldende på homogent sterke grupper. To heterogene grupper som hadde omtrent lik sammensetning av elever med tanke på kompetansenivå fikk svært ulike resultater, mens ei homogen gruppe satt sammen av elever med
høyt kompetansenivå fikk nokså like resultater som den ene heterogene gruppa. Studien svarer på problemstillingen med at sterke elever får et best faglig utbytte av å jobbe i homogene grupper i naturfag.Videre utdypes det på at andre faktorer enn de sterke elevenes faglige utbytte må vektlegges i skolehverdagen. Elevene trenger å lære seg å samarbeide med elever som på er ulike på alle måter. Derfor blir studiens endelige konklusjon at sterke elever bør jobbe i heterogene grupper til vanlig, men at det er viktig at de får mulighet til å utnytte sitt potensiale ved å jobbe i homogene grupper fra tid til annen. | nb_NO |
