Er Kunnskapsløftet kongen i klasserommet? - En kvantitativ studie av norske naturfaglæreres forhold til læreplanen

Abstract

Den siste læreplanen, Kunnskapsløftet, har vært gjeldende siden 2006. Til skoleåret 2013-2014 ble det gjennomført en revisjon av læreplanen, hvor blant annet kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene ble revidert. Det var flere grunner til dette, blant dem var at det var følt at det var for mange kompetansemål og at de grunnleggende ferdighetene ikke var godt nok innarbeidet, hverken i teksten eller i lærernes praksis.Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke i hvor stor grad naturfaglærere forholder seg til læreplanen, og hvor stor effekt en slik revisjon har på disse lærernes praksis. Problemstillingen var: I hvor stor grad blir norske naturfaglærere påvirket av læreplanen?Denne problemstillingen ble videre konkretisert i fire forskningsspørsmål.Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant alle naturfaglærerne i et avgrenset område i Midt-Norge. Undersøkelsen ble gjort ved bruk av spørreskjema, og dataene ble analysert ved hjelp av SPSS.

Resultatene var forholdsvis klare, naturfaglærerne mente de var flinke til å ha fokus på læreplanen i sin daglige praksis. Både kompetansemål og grunnleggende ferdigheter blir hevdet å være en integrert og prioritert del av naturfagundervisningen. Det er litt mer tvil om hvorvidt denne revisjonen har hatt stor effekt, lærerne rapporterte at de i stor grad allerede tok på alvor mye av det revisjonen ønsket å fremme og at de ikke følte at revisjonen hadde forandret veldig mye.

The last Norwegian curriculum, Knowledge Promotion (“Kunnskapsløftet”), was introduced in 2006. For the last school year, 2013-2014, a revision of this curriculum was made. Among the aspects that were changed were some of the competence objectives and the way the basic skills were presented in the curriculum. There were several reasons for this, among them the opinion that the amount of competence objectives was too extensive and that the basic skills were not incorporated adequately, neitherin the text norin the praxis of the teachers.The purpose of this study was to examine to what degree the Norwegian science teachers follow the curriculum, and how much effect such a revision has on the teachers’ praxis.The problem statement was: To which degree are Norwegian science teachers influenced by the curriculum. This was made more concrete through four main questions.A survey was conducted among all science teachers within an area of Central Norway. The data was collected with the aid of aquestionnaire, and the nanalyzed using SPSS.The results were quite clear, the science teachers are of the opinion that they are focusing on the curriculum in their daily praxis. Both competence objectives and basic skills are reported to be an integrated part of science teaching. It seems to be somewhat more doubtful that the latest revision has had a great influence, the teachers said that they were already taking seriously much of what the revision wished to promote and that they felt that this revision hadn’t led to huge changes.