Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAune, Margrethenb_NO
dc.contributor.advisorLevold, Noranb_NO
dc.contributor.authorGjersvold, Terje Wigumnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:09:27Z
dc.date.available2014-12-19T13:09:27Z
dc.date.created2013-10-08nb_NO
dc.date.issued2013nb_NO
dc.identifier654703nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/244199
dc.description.abstractI dag gjøres det mange anstrengelser for å senke energiforbruket og minimere klimagassutslippene. I Norge vil vi bl.a. få en stor gevinst mht. energibruk hvis vi effektiviserer den daglige driften av norske næringsbygg. Dette gjøres da også ved innføring av ny og mer energisparende teknologi. Tidligere undersøkelser viser imidlertid at energiforbruket likevel ikke nødvendigvis går ned ved innføring av ny teknologi. Det er derfor nødvendig å undersøke dette nærmere og ikke minst fokusere forholdet mellom teknologi og bruker. Denne oppgaven undersøker en sosio-teknisk prosess, nemlig hva som skjer når ny teknologi, i dette tilfellet automatiske styringssystemer, innføres i en bedrift og samtidig påvirker hverdagsrutiner i brukernes hverdag. Det viste seg at det langt fra var nok at disse systemene var komplentære med de ulike tekniske artefaktene de skulle styre, de burde også være komplementære med brukerne. I denne oppgaven er dette studert i ett næringsbygg i Trondheim, og jeg har både undersøkt hvordan driftssjefen organiserer og forstår driftsprosessen, dvs. leser scriptene og rescripter den mot brukerne. Ved hjelp av et domestiseringsperspektiv har jeg deretter sett på brukernes integrering av systemene; om de forstår og følger rescriptene til driftssjefen eventuelt om de bryter med det tiltenkte bruksmønsteret fra produsent, myndigheter og driftssjef. Jeg fant at teknologien kommer med relativt svake bruksanvisninger fra både produsent og fra myndigheter, noe som på sett og vis vanskeliggjorde driftssjefens arbeid, og ikke minst vanskeliggjorde medieringen mellom teknologien og brukerne. Brukernes domestiseringsstrategier ble på sin side preget av lite opplæring og manglende forhåndskunnskaper. Brukerne oppfattet ulike fenomen som problematiske og de løste også disse problemene på forskjellige måter. Men også der ulike brukere møtte på det samme problemet, så vi forskjellige domestiseringsstrategier. Samlet sett fant jeg at alle involverte aktører; fra myndighetene og teknologiprodusentene til driftsjef og sluttbrukere hadde en til dels ”overdrevent” teknologipositivistisk holdning. Dette var muligens årsaken til at alle involverte parter utarbeidet altfor svake script.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for tverrfaglige kulturstudiernb_NO
dc.titleBygget og dets brukere: Automatisering, drift og arbeidsmiljø i et yrkesbyggnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for tverrfaglige kulturstudiernb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel