Det «overbestemte» livet?: Balansering av arbeid og familieliv i IT-bransjen i Norge, Malaysia og California

Abstract

Det “overbestemte” livet? Balansering av arbeid og familieliv i IT-bransjen i Norge, Malaysia og California.

Denne avhandlingen undersøker hvordan ansatte i IT-bransjen balanserer arbeid og familieliv i Norge, Malaysia og California. Jeg har valgt å undersøke dette i en gruppe høyt utdannede arbeidstakere, og har spurt: Er det slik at et interessant, morsomt og fleksibelt, men krevende arbeidsliv skaper tidsklemmer og balanseproblemer? Eller er det vårt senmoderne samfunn som skaper for mange valgmuligheter og forventninger til hvordan livet kan og bør leves? Det kunnskapsintensive arbeidets fleksible karakter har blitt lansert både som årsak til og som løsning på balanseproblemene. Kunnskapsintensivt arbeid beskrives som fleksibelt, men denne fleksibiliteten kan også føre til at arbeidet blir grådig, grenseløst og forførende.

Hovedmålet med avhandlingen er først og fremst å bidra til en mer nyansert og detaljert forståelse av utfordringene i “balansearbeidet” og de strategier som blir anvendt. Jeg har ønsket å vise variasjon i måter å balansere arbeid og familieliv på, og på den måten utfordre standardiserte forestillinger både om “det gode liv”, og beskrivelsene av arbeidslivet som ensidig grådig, grenseløst og forførende.

Avhandlingens empiriske materiale består av 77 dybdeintervjuer med norske, malaysiske og californiske IT-ansatte. IT-bransjen ble valgt fordi den er blitt betraktet som spesielt krevende; med korte tidsfrister, store krav til faglig oppdatering og mye teamarbeid. Jeg forventet derfor at balanseutfordringene ville være spesielt tydelig blant disse. Malaysia og California er valgt for å speile norske forhold mot samme fenomen i andre kontekster.

Min metode har vært “å følge aktørene tett” og fokusere på: Hva er det som skjer? Hva er det som blir gjort, og hvordan? Jeg har undersøkt hvilke former for barnepass de brukte, hvordan de opplevde og håndterte arbeidstid, hvilke strategier de hadde for å balansere arbeid og familieliv, hva de opplevde som “det gode liv”, hvordan de prioriterte tiden sin, hva som skapte tidspress i hverdagen, og hvordan husarbeid og barnepass ble fordelt mellom dem og partneren.

Informantenes hverdagslivspraksiser er deretter analysert med utgangspunkt i aktørnettverksteori. Aktørnettverksteori undersøker hvordan aktører er forbundet med andre aktører i nettverk, og dette perspektivet er spesielt opptatt av hvordan slike forbindelser/relasjoner skapes, vedlikeholdes eller endres. Aktører kan være både menneskelige og ikke-menneskelige. Jeg har således analysert ut hvilke andre aktører informantene i min studie binder sammen i det som utgjør hverdagslivsnettverket deres, slike som eksempelvis barnehagens åpningstider, arbeidstiden, partnerens arbeid, opsjoner fra familiepolitikk, avstand til jobben, overtid og deling av husarbeid. Måten informantene knyttet sammen slike elementer i sine nettverk, kaller jeg med Latour (2005)montasje. Montasjebegrepet er, sammen med formatering, de to sentrale analytiske begrepene i avhandlingen, og er egnet til å vise variasjon i måter å balansere arbeid og familieliv på.

Jeg har fulgt informantenes balansemontasjer på tre områder: 1) velferdsstatlige ordninger for barnepass og fødselspermisjoner, 2) arbeidstidsreguleringer og fleksibilitet i arbeidstid, og 3) det senmoderne samfunnets individualisering og frisetting fra tradisjoner. Disse tre områdene har jeg forstått som formateringer, som forsøker å påvirke informantene til bestemte handlingsvalg. Formateringene gir mer eller mindre bestemte “beskjeder” eller retningslinjer eller handlingsopsjoner mht. hvordan livet kan og/eller bør leves, og som aktørene lytter/ikke lytter til når de utformer sine montasjer. Norge, Malaysia og California er svært ulike mht.velferdsstatstilbud og arbeidstidsreguleringer. Sammenligningen av hva som skaper norske, malaysiske og californiske IKT-ansattes balanseproblemer og hvilke løsinger de velger, har derfor gitt nye perspektiver på balansering av arbeid og familieliv i Norge.

Life ‘overdetermined’? – The balancing of work and family life in the ICT industry in Norway, Malaysia and California.

This dissertation investigates how employees in the ICT industry in Norway, Malaysia and California balance work and family life. I chose to investigate this among some highly educated individuals by asking the following questions: Does an interesting, fun, and flexible but demanding work environment create time squeezes and issues with life balancing? Or do the problems stem from our late modern society, with all its freedom of choice and expectations of how life can and should be lived?

I aim to contribute to a more nuanced and detailed understanding of the challenges of balancing work and family life, and the strategies people use to achieve balance. I wanted to uncover the variety of ways people balance work and family life, thereby illuminating some of the more common understandings of what a “good life” entails. Flexible work practices have been described as both the cause and the solution to balance difficulties, and I also want to contribute to a wider understanding of the management of flexibility in knowledge intensive work.

My empirical data consists of 77 interviews with Norwegian, Malaysian and Californian ICT workers. They were chosen due to the extremely demanding work culture, short deadlines, team work organization, and constant need to stay updated that prevail in programming and system development jobs. Because of this I expected balancing home and work to be especially problematic and easily visible in this profession. Malaysia and California were chosen as research sites so as to both mirror and contrast the “Norwegian way” of balancing work and family life.

My method was to “follow the actor” and focus on action: What is done, what is happening and how? I investigated what forms of child minding my informants used, strategies for balancing home and work, how they experienced and managed work schedules and overtime, what their conception of a “good life” entailed, how they prioritized time, what created time pressure in their daily life, and how they shared domestic chores and child minding with their partner.

These daily life practices were analyzed in an actor-network theory perspective (ANT). Actor-network theory sees actors as connected in a network and focus particularly on how these connections and relations are created, maintained or changed. Both humans and non-humans may be considered as actors. I have focused on how my informants create such connections or associations, and how they assemble them. The interaction of actors such as opening hours in kindergarten, work hours, their partners occupation, family and welfare policies, where they live, overtime, and sharing of housework constitutes an assembly of actors that constructs each informant’s everyday life (Latour, 2005). The concepts of assembling and formatting are the most important analytical concepts in this dissertation, and are very suitable to show variations in ways of balancing paid work and family life.

I followed my informants’ balancing of assemblies in three areas: 1) welfare state policies for childcare and maternity leaves, 2) policies for flexible work and working time, and 3) individualization and the disembedding of tradition in late modern society. These areas provide formatting which work to make people act in certain ways. The formats deliver prescriptions of how life can or should be lived, which the actors may or may not consider when making decisions about how to live their lives. Norway, Malaysia and California differ markedly in respect to welfare policies and working time regulations. Thus, the comparison of what creates balancing issues and how they are resolved in these three sites, have contributed to new perspectives about how people cope with balancing of paid work and family life in Norway.