Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNovakovic, Vojislav
dc.contributor.advisorLindberg, Karen Byskov
dc.contributor.authorLien, Synne Krekling
dc.date.accessioned2017-04-24T09:46:56Z
dc.date.available2017-04-24T09:46:56Z
dc.date.created2017-01-08
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:16062
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2440468
dc.description.abstractHovedformålet med denne masteroppgaven har vært å framskrive hvordan det totale energibehovet og energiforbruket i Norges bygningsmasse vil utvikle seg frem mot 2050 ved ulike utviklingstrekk, for å svare på hvordan innfasing av nær netto nullenergibygg vil påvirke fremtidig energibruk i bygningsmassen, og hvordan regjeringens effektiviseringsmål fra Energimeldingen (meld. st. 25, 2015-2016) kan oppnås. Framskrivingene av energiforbruket i bygningsmassen har blitt utført ved å utvikle en statistisk bottom-up modell av bygningsmassen i programvareverktøyet LEAP. Ettersom den totale bygningsmassen i Norge skal modelleres frem mot 2050 favner oppgaven bredt, og det har dermed vært behov for å gjøre store forenklinger og antakelser i forbindelse med oppbygningen av modellen. Ettersom det er usikkert hvordan vekstfaktorene som påvirker energibehovet i bygningsmassen vil utvikle seg, har det blitt utviklet tre scenarioer for å framskrive bygningenes energiforbruk i modellen: et referansescenario, et høytiltaksscenario og et lavtiltaksscenario. Referansescenarioet i modellen er basert på antatt sannsynlig utvikling og vedtatt politikk, mens de øvrige scenarioene har blitt inkludert for å belyse ytterpunktene i mulig utvikling i bygningsmassens energiforbruk. I referansebanen er det framskrevet at totalt årlig energiforbruk i husholdningene vil reduseres fra 48,1 TWh til 43,7 TWh over perioden 2014-2050, mens totalt årlig energiforbruk i tjenesteytende sektor vil reduseres fra 32,4 til 30,1 TWh. Dette gir en samlet reduksjonen i totalt årlig energiforbruk i bygningsmassen på 6,7 TWh i forhold til forbruket i 2014. Bygningsmassens totale årlige netto energibehov vil reduseres med 6,2 TWh over simuleringsperioden. I Energimeldingen (Meld. St. 25, 2015-2016) har det blitt satt et mål om at "energiforbruket i dagens bygningsmasse skal reduseres med 10 TWh innen 2030". Dersom dette tolkes som at energiforbruket i bygg som er oppført før 2014 skal reduseres med 10 TWh innen 2030, vil målet overoppfylles med 4 TWh i referansescenarioet. Mye av denne reduksjonen i energiforbruket vil skyldes at en del av den eksisterende bygningsmassen rives i perioden, slik at det totale arealet av eksisterende bygningsmasse reduseres. Dersom bygningsmassen rehabiliteres og rives etter samme rate som framskrevet i referansescenarioet, vil effektiviseringsmålet oppnås selv om fyring med oljekjel i bygg ikke fases ut i 2020, og det ikke skjer noen effektivisering av belysningssystemene i eksisterende bygningsmasse over perioden. Målet er derfor vurdert til å være lite ambisiøst. I referansebanen innføres "lavenergi klasse 2" som ny teknisk bygningsstandard i 2020. Dersom nær netto nullenergibygg innføres som ny bygningsstandard i stedet vil totalt årlig energiforbruk i husholdninger og tjenesteytende sektor reduseres med 17,7 TWh over simuleringperioden, det vil si en reduksjon på ytterligere 11 TWh i forhold til i referansebanen. Det er derfor vurdert at innføring av nær netto nullenergi som ny teknisk standard i 2020 er et tiltak som vil ha stor påvirkning på energiforbruket i bygningsmassen.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectEnergi og miljø, Energiforsyning og klimatisering av bygninger
dc.titleInnvirkning av Norges energipolitikk på fremtidig energibruk i norsk bygningsmasse
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel