| dc.description.abstract | I den siste tiden er det blitt rettet større fokus mot levetidsaspektet i byggeprosjekter. Konstruksjoner skal ofte dimensjoneres for 50 til 100 år frem i tid, noe som blant annet betyr større krav til beregning av langtidssetninger. I forbindelse med dette er det viktig å ha kunnskap om jordas krypegenskaper. Uthenting av krypparametere tar imidlertid ofte lang tid, og kan som følge av dette bli nedprioritert.
Det er sett på muligheten til å tolke ut pålitelige krypparametere fra kontinuerlige ødometerforsøk (CRS). En måte å muliggjøre dette er å legge inn ett kryptrinn i CRS-testen hvor effektivspenningene holdes konstante over tid og materialet får anledning til å krype.
Ut fra godt dokumentert teori om at det eksisterer en unik forbindelse mellom primære og sekundære setninger, skal man ut fra kryptrinnet og CRS-delen av forsøket kunne beregne krypparameterne til materialet gjennom hele testen. Fordelen med en slik test er at den tar mye kortere tid sammenlignet med tradisjonelle, trinnvise ødometerforsøk (IL), og om resultatene viser seg å være tilfredsstillende kan det gjøre at krypsetninger får større prioritet.
Det er utført en rekke laboratorietester for å undersøke påliteligheten til krypparameterne man får ut fra slike forsøk. For å vurdere dette er det for hvert CRS-krypforsøk utført et IL-forsøk på materiale fra eksakt samme dybde.
Ved sammenligning av disse forsøkene er man avhengig av god prøvekvalitet, og materialet er derfor fra miniblokkprøver. Laboratorieundersøkelsene ble gjort på kvikkleire og ikke-sensitiv leire fra Tiller, Grong og Lilleby. Det ble også utført en testserie på omrørt leire.
En annen prosedyre som kan gir rom for tolkning av krypparametere fra CRS-forsøk er å variere tøyningshastigheten under forsøket. For sammenligning av de to prosedyrene er det utført noen testserier av denne typen forsøk.
Det har vært krevende å sammenligne parallelle IL- og krypforsøk på grunn av prøveforstyrrelser. Dette har vist seg spesielt tydelig hos de sensitive leirene. Ved å legge størst vekt på testresultatene som viser god kvalitet er det likevel funnet å være et relativt godt samsvar mellom krypparameterne oppnådd fra de parallelle forsøkene. Avvikene mellom dem er bedømt til å ikke være av kritisk størrelse. Ut fra datagrunnlaget fra gjennomførte laboratorieforsøk er det derfor vurdert at det er mulig å tolke ut relativt tilfredsstillende krypparametere fra CRS-forsøk.
De to foreslåtte metodene viser seg å gi omtrent like gode resultater. Prosedyren med å variere tøyningshastighet har den fordel at man får god informasjon om krypparameterne til et materiale ved flere spenningsnivå. Prosedyren med CRS-forsøk med ett kryptrinn gir imidlertid veldig god informasjon om krypparameterne ved en spesifikk spenning, og tar kortest tid.
Ved videreføring av dette arbeidet anbefales det å legge enda større vekt på prøvekvalitet for å sikre et godt sammenligningsgrunnlag. Testene bør utføres på helt ferske prøver som, om mulig, verken er utsatt for lagring eller transport. | |
