«Det var ikke jeg alene som skrev dette»: En analyse av brudd med populær serielitteratur i Sagaen om Isfolket

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i to aspekt i Sagaen om Isfolket som kan forstås som brudd på kjennetegn av populær serielitteratur. Det er i hovedsak tre bøker i serien som blir anvendt: 1. Trollbundet, 43. Et streif av ømhet og 47. Er det noen der ute?. Teorigrunnlaget for analysen blir presentert i kapittel 2. Kapittelet er todelt, og i del én blir det gjort rede for populærlitteratur i lys av fire teoretikere og Poul Behrendts begrep dobbeltkontrakt i del 2. Det blir særlig fokusert på formellitteratur og forholdet mellom repetisjon av kjente strukturer og fornyelse av innhold. Leserens forventninger er sentrale, og kontrakten mellom forfatter og leser er viktig, og det blir presentert hvordan den tradisjonelle kontrakten kan bli brutt i skjønnlitterære tekster i del 2. Her diskuteres også forholdet mellom fiksjon og virkelighet og hvordan det har blitt vanskeligere å skille disse fra hverandre i skjønnlitteratur. Kapittel 3 utgjør en tredelt analyse, hvor det først blir gjort rede for bruddet med hovedkonflikten i Sagaen om Isfolket. Her diskuteres Lucifers nye rolle i bok 47, Er det noen der ute?, som brudd på den indre logikken i serien. I del to av analysen er fortelleren og karakteren Margit i fokus, og det blir undersøkt hvordan vi kan forstå Margit sammenlignet med den empiriske forfatteren Sandemo. Den siste delen av analysen diskuterer de to bruddene i lys av hverandre, med fokus på hvordan de to bruddene påvirker leserens forventninger og fremstillingen av sagaens tilblivelse.