| dc.description.abstract | I denne masteravhandlingen forsøker jeg å belyse ulike tekstpassasjer i Familien paa Gilje. Et interieur fra Firtiaarene (1883) som innehar et sterkt visuelt preg, gjennom multimodal teori- og analyse. Avhandlingen har dermed som formål å undersøke hvorvidt Jonas Lies klassiske verk kan sees som en multimodal tekst i vid betydning, da teksten innehar en sterk billedlig effekt. Dermed står teksten og de bildene teksten skaper sentralt i min visuelle lesning av verket.
Sosialsemiotikken har dannet bakgrunnsteppet for denne avhandlingen, hvor det multimodale analyseredskapet introdusert av Gunther Kress og Theo van Leeuwen har dannet utgangspunktet for min analyse. Det er særlig sistnevntes generelle typologisering av multimodalt samspill; rytme, komposisjon, informasjonslenking og dialog, samt Roland Barthes sin formulering av begrepsparet denotasjon og konnotasjon, som har åpnet for å lese denne romanen med et visuelt blikk.
Med et sosialsemiotisk ståsted beveger jeg meg i kapittel 3 over til avhandlingens analyse av de tre nøye utvalgte passasjene i Familien paa Gilje. I eksteriøret og interiøret i romanens åpning ser vi hvordan Lie illustrerer disse som «bilder», og hvordan det visuelle dermed trer frem gjennom det narrative og forteller en historie om kvinneskjebner i dette embetsmannsmiljøet. Videre inneholder Inger-Johannas observasjoner av hovedstaden flere visuelle elementer, hvor det visuelle og det narrative samhandler ved at de både utdyper og utvider hverandres betydningsinnhold. Den tredje og siste tekstpassasjen i avhandlingens analyse er viet til «bildet» av Grip som tar farvel til Inger-Johanna, samt hans eget ideal og livsvisjon. Kritikken omkring kvinneoppdragelse og kvinneundertrykkelse som ble ytret gjennom romanes forløp, kommer til syne gjennom samspillet mellom de visuelle og narrative elementene, med innslag av det auditive, som blir belyst gjennom en multimodal analyse.
Tilbakeblikket på avhandlingens problemstilling viser at denne romanen kan sees som en multimodal tekst i vid betydning, da det dynamiske samspillet mellom teksten og de tekstlige bildene åpner for et meningspotensial omkring verkets underliggende tematikk, nærmere bestemt kvinneundertrykkelse, kvinnefrigjøring og kvinneoppdragelse. Likevel er det viktig å påpeke at en roman er en tekst bestående av én modalitet, nemlig tekst. Men de tekstlige bildene som kommer til uttrykk i de tekstpassasjene denne avhandlingen baserer seg på, har vist at disse innehar et stort betydningspotensial som kan gi en annen inngang til Lies roman. | nb_NO |
