| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen dreide seg om avvikende syntaks i amerikanorsk. Hovedproblemstillingen var å undersøke i hvilken grad man kunne si at amerikanorsk er preget av syntaktisk attrisjon. Dessuten ville jeg undersøke om de syntaktiske avvikene jeg fant kunne forklares med transfer fra engelsk, eller om andre forklaringer måtte tas i bruk. Hypotesen var at V2-feil ville skyldes engelsk transfer, men at syntaktiske avvik i undersetninger sannsynligvis ikke ville komme av transfer fra engelsk, siden leddstillingen i engelske og norske undersetninger er relativt like.
For å undersøke dette valgte jeg å bruke generativ syntaks som teoretisk rammeverk for avhandlinga. Videre benyttet jeg meg av Schmids (2011) teorier om attrisjon, Myers-Scottons kodevekslingsteori og Åfarlis nykonstruksjonistiske rammeteori. Tanken var å bruke generativ teori som et solid verktøy for syntaktisk analyse, og teori om attrisjon og rammer for å forklare de eventuelle funnene mine.
Undersøkelsen baserte seg på allerede eksisterende data fra tre kilder: Haugen (1935-48), Hjelde (1987) og Hjelde og Johannessen (2011). Disse kildene bestod av lyd- og filmopptak av norskamerikanske informanter som snakket amerikanorsk, enten med hverandre eller med en intervjuer. Fra Hjelde (1987) og Hjelde og Johannessen (2011) transkriberte jeg selv det relevante materialet, mens jeg brukte transkripsjoner av Haugens opptak. Den samlede mengden data jeg benyttet meg av bestod av i alt tolv opptak, det vil si fire opptak fra hver kilde.
Jeg fant at syntaksen i amerikanorsk holder seg overraskende godt, på tross av et språkmiljø der engelsk er det dominante språket. Andelen strukturelle avvik var så lav at jeg ikke mener at vi kan snakke om noen betydelig syntaktisk attrisjon i amerikanorsk. Dette var også det jeg forventet med tanke på hva den foreliggende teorien om attrisjon sa. I de tilfellene jeg fant syntaktiske avvik, viste det seg at avvikene i stor grad, både i hovedsetninger og i undersetninger, kunne forklares som transfer av engelsk frasestruktur. Det kunne se ut til at den syntaktisk-semantiske rammen var i ferd med å gå over fra engelsk til norsk, og at man derfor fikk en ramme som hadde engelsk frasestruktur, men norsk bøyingsmorfologi. Det var også visse avvik som ikke kunne forklares med transfer, disse avvikene antok jeg at skyldtes en viss ustabilitet i grammatikken til informantene. Konklusjonen ble derfor at amerikanorsk ikke ser ut til å være sterkt preget av syntaktisk attrisjon med tanke på det datamaterialet jeg har undersøkt. Det ser også ut til at ved de strukturene man faktisk fant avvik, så kunne dette forklares med transfer av engelsk frasestruktur som følge av at rammen i disse tilfellene var delvis engelsk. | nb_NO |
