Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEide, Kristin Melumnb_NO
dc.contributor.authorSunde, Anne Mettenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:08:06Z
dc.date.available2014-12-19T13:08:06Z
dc.date.created2013-06-20nb_NO
dc.date.issued2013nb_NO
dc.identifier631155nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/243882
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en studie av hvordan utvalgte inherent refleksive verb i norsk ser ut til å miste sitt obligatoriske refleksivpronomen seg. Det er grunn til å mistenke at dette nye mønsteret skyldes påvirkning fra engelsk, ettersom engelsk er unikt blant øvrige germanske språk ved at det ikke har obligatorisk refleksivmarkering. Oppgavens problemstilling kan oppsummeres i to overordnede tematiske spørsmål:1. Hva skjer eller har skjedd med inherent refleksive verb?, og 2. Hvorfor skjer det? Disse to spørsmålene besvares innenfor henholdsvis generativ grammatikkteori og sosiolingvistikk. En viktig utgangshypotese for prosjektet er at unge nordmenn, samt nordmenn med høy engelskkompetanse, er de som oftest utelater refleksiver, dette fordi en mentalt velutviklet engelskgrammatikk mistenkes å kunne kontaminere den norske morsmålsgrammatikken, med det resultatet at det intransitive engelske refleksivmønsteret overføres til norske inherent refleksive verb. I denne oppgaven studeres refleksivbortfall på grunnlag av data innhentet fra spørreskjemaundersøkelser, korpusundersøkelser og kvalitative informantintervju. På bakgrunn av det totale datagrunnlaget, påstås det at refleksivbortfall som lingvistisk fenomen i norsk må sies å finnes. Dette refleksivbortfallet vil i streng forstand variere fra verb til verb og fra språkbruker til språkbruker, men visse mønstre skiller seg likevel ut. Det konkluderes med at refleksivbortfall i større grad må sies å gjelde for verb som har semantisk ekvivalente verb i engelsk med lignende fonetisk realisering, og videre påpekes det at kombinasjonen av ung alder og høy engelskkompetanse synes å innvirke på refleksivsløyfingen. Refleksivbortfall analyseres som en type abstrakt mønsterlån fra engelsk til norsk. På grunn av at slike strukturelle mønsterlån ofte strekker seg ut over ordgrensen, kan denne typen lån tenkes å være vanskeligere å oppdage enn innlån av mer avgrensede leksikalske elementer. Denne oppgaven viser imidlertid hvordan engelskspråklig påvirkning på norsk også kan gi utslag i strukturelle endringer.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskapnb_NO
dc.titleBortfall av obligatoriske seg-refleksiver: En studie av mønsterlån fra engelsk til norsknb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber108nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskapnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel