Inntrenger fra virkeligheten: Om den vanskelige koblingen mellom fiksjon og fakta

Abstract

Studien har to hovedanliggender. Det første er å påvise en tendens i den norske litterære institusjonens diskurs til å unnvike visse moralske problemer. De siste ti årene har tre større debatter utspilt seg i Norge som har til felles det at de utviser en mangel på å ta på alvor problemstillinger som vedrører en forfatters bruk av gjenkjennelige karakterer og faktiske kjensgjerninger i skjønnlitterære verk. Jeg har forsøkt å sette dette problemet i en historisk kontekst, for dermed å forklare hvordan det har seg at allmenne moralske problemstillinger så enkelt kan forbigås i en sakkyndig diskusjon. Debattene dreier seg rundt forfatterne Hanne Ørstavik, Åsne Seierstad og Karl Ove Knausgård.

Den andre delen baserer seg på Per Olov Enquists roman Legionärerna fra 1968. Her diskuterer jeg hvordan Enquists problemer med å finne en adekvat metode for å formidle faktiske kjensgjerninger kaster nytt lys på de problemene som oppstår i vår samtid. Dette gjør jeg ved å analysere de forskjellige formidlingsstrategier og diskurser Enquist benytter seg av i romanen, med et spesielt fokus på hvordan forfatteren og romanens forteller inntar en enhetlig posisjon, uten de tvetydigheter som har blitt karakteristisk for den senere tids dobbeltkontraktiske litteratur. Avslutningsvis viser jeg hvordan denne fortellerposisjonen er et bilde av Jacques Rancières begrep ”den relasjonsløse estetiker”, og hva dette har å si i for en plassering av romanen, både estetisk, historisk og i vår samtid.