Ungdomslitteratur?: En undersøkelse av to romaner for ungdom med særlig vekt på tematikk og tolkningsrom.

Abstract

Min problemstilling for denne oppgaven har vært følgende; Hva kjennetegner samtidens ungdomslitteratur? En undersøkelse av to romaner for ungdom med særlig vekt på tematikk og tolkningsrom.

Jeg har arbeidet ut i fra en hypotese om at tekstens tolkningsrom og innskrevne leser, i tillegg til det tematiske, kan belyse hvorfor ungdomslitteratur er nettopp dette. Hvilke fellestrekk finnes det i litteraturen som omtales som ungdomslitteratur?

I kapittel 2 har jeg gitt en kort skissering av begrepene modernitet, senmodernitet og postmodernisme, siden disse kan belyse trekk i samtiden som også påvirker litteraturen. Jeg har også gjort rede for tidligere forskning på feltet barne- og ungdomslitteratur. Også den historiske utviklingen til ungdomslitteraturen er viktig for å belyse sentrale tendenser i samtidens ungdomslitteratur. En avgrensning mot begrepene barne- og all-alder-litteratur belyser hvor komplisert det kan være å trekke grenser mellom de ulike aldersbetegnelsene innenfor litteraturen. Barbara Wall (1991) sin teori om teksters innskrevne leser har bidratt med metodiske begrep som kan belyse hvilken leser en tekst henvender seg til. Wolfgang Iser (1975) sin litteraturteoretiske forståelse om litterære teksters ubestemthet gjør det mulig å beskrive hvordan en litterær tekst skaper et tolkningsrom for leseren.

I kapittel 3 og 4 har jeg undersøkt to ungdomsromaner med særlig vekt på tematikk, tolkningsrom og innskrevet leser. Min undersøkelse av romanene Alle har eit sultent hjerte (Sortland, 2008) og Sunnes Happy (Sunne, 2007) har vist at det er flere tematiske tendenser som går igjen i den senmoderne ungdomslitteraturen. Tolkningsrom og leserhenvendelser kan belyse at selv om romanene tar opp flere av de samme temaene, er det forskjeller mellom de to romanene som gjør at de stiller ulike krav til kompetanse hos leseren.

I avslutningen har jeg gjort en kort sammenligning mellom Alle har eit sultent hjerte (2008) og Happy (2007). Selv om jeg kun har undersøkt to romaner, er det mulig å peke på noen viktige tendenser i den senmoderne litteraturen for ungdom, særlig med tanke på tidligere forskning. Ungdomslitteraturen er svært kompleks, og sammenlignet med barnelitteraturen som har mange ulike underkategorier, er det få slike differensieringer innad i ungdomslitteraturen. Det er grunn til å stille spørsmål ved om det også innenfor ungdomslitteraturen bør differensierer i større grad, da dette også vil speile variasjonen innad i begrepet ungdom.