”Hva er de derre greiene der?”: En syntaktisk analyse av komplekse demonstrativ i muntlig norsk

Abstract

I denne avhandlinga har jeg tatt for meg komplekse demonstrativ i muntlig norsk, altså demonstrativ som følges av ett eller flere forsterkende element. Disse adverbliknende elementene kan komme i flere varianter, og ser ut til å kunne ta til seg trekk vi ikke forventerav et adverb. Demonstrativforsterkere i muntlig norsk kan komme i noe som ser ut til å være svak form, og de kan også komme med genus og numerus i enkelte dialekter. I tillegg kan de komme i dobbel form, slik at de krever to posisjoner i strukturen.

Jeg har undersøkt systematisk hvilke ordstillinger som er mulige og ikke mulige vedkomplekse demonstrativ i en nordnorsk dialekt, og funnet to mulige posisjoner for demonstrativforsterkerne; en prenominal og en postnominal. Bare de prenominale kan ta forsterkere i utvida eller dobbel form. Jeg regner derfor med to ulike analyser, hvor depostnominale forsterkerne er ekte stedsadverbial, og de prenominale krever en ny syntaktisk projeksjon, FP. Både demonstrativ og demonstrativforsterkere må ha egne frasenivå, og jeg kombinerer dermed Juliens (2005) antakelse om at demonstrativet er en kjernekategori med Bernsteins (1997) antakelse om at forsterkeren er det. Jeg har på denne måten tatt deprenominale forsterkerne inn i den funksjonelle delen av strukturen i analysen min, slik at de kan delta i kongruensmekanismer og ta til seg trekk fra andre steder i nominalfrasen gjennomsonde–mål-mekanismen. De to posisjonene i FP kan brukes ved fordoblede varianter av demonstrativforsterkere, som i den derre der boka.

Til slutt i avhandlinga har jeg tatt for meg demonstrativkompleks med proksimale demonstrativ og med personlige pronomen brukt demonstrativt, og jeg vil regne med den samme analysen også i disse tilfellene.