| dc.description.abstract | Tema for denne oppgaven er personalisering av nyheter på nettaviser. «Personalisering av nyheter» viser til prosessen hvor nyheter blir sortert og valgt ut for publikum basert på enkeltindividenes preferanser og interesser. På nettaviser innebærer dette at hver enkelt brukers klikkvaner er med på å avgjøre hvilke nyheter som dukker opp på forsiden. En studie utført ved the Reuters Institute for the Study of Journalism viser at nordmenn er blant dem i Europa som er mest bekymret for personaliserte nyheter. Hva som er årsaken til folks bekymring og andre eventuelle holdninger undersøkes i denne studien. Fokuset er på brukere av adressa.no, og formålet å besvare problemstillingen: Hvilke holdninger har brukere av adressa.no til personalisering av nyheter og hvorfor har de slike holdninger?
Empirien i oppgaven er samlet inn gjennom dybdeintervjuer med 14 ulike brukere av adressa.no. For å belyse tendenser i informantenes refleksjoner benyttes teorier og tidligere forskningen om mediebruk, nyhetskonsum, medias rolle i samfunnet, filterbobler og ekkokammer samt informasjonskløfter og informasjonsoverflod. Hovedfunn i oppgaven viser at informantene både er skeptiske og positive til personalisering av nyheter, men skepsisen er mest fremtredenen hos majoriteten av informantene. Holdningene varierer ut ifra hvilket type nyhetsstoff og hvilken type nettavis man snakker om. Det var mer skepsis tilknyttet personalisering av nyheter på nasjonale nettaviser enn på adressa.no. Holdningene skyldes at informantene forestiller seg at deres klikkvaner på nettavisene vil påvirke nyhetssorteringen i såpass stor grad at nyhetsbildet vil bestå av de samme nyhetene og nyhetstemaene. Skeptikerne av utvalget frykter at det endrede nyhetsbildet vil bli mindre interessant og mindre lærerikt. De bekymrer seg for at et innsnevret nyhetsutvalg øker farene for at de får forsterket sine meninger og blir mindre bevisst på andre synspunkt. De frykter også at individualiserte nettaviser vil gjøre det problematiske å prate med andre om nyheter. De som forholder seg positiv tror personalisering vil skape mer interessante og lærerike nyhetsbilder, og at økt eksponering av samme type saker og tema øker deres mulighet til å skaffe seg dypere innsikt og kunnskap om emner de interesserer seg for. Holdningene varierer ut ifra hvor stor grad nyhetsbildet vil bestå av personaliserte nyheter. Flere av informantene som utrykker skepsis, er samtidig positive til en løsning hvor nettavisene både tilbyr personaliserte nyheter og redaksjonelt utvalgte nyheter. I slutten av oppgaven presenteres en kritikk av begrepet «personaliserte nyheter.» Begrepet mener jeg er misvisende, og jeg argumenterer for at «personalisert nyhetssortering» er et mer tydelig og klargjørende begrep som bør benyttes. | nb_NO |
