Vandringens vei : Om veiens estetikk gjennom Hamish Fulton

Abstract

I denne oppgaven diskuterer jeg om det finnes en veiens estetikk og hva en veiens estetikk kan være. Først gir jeg eksempler på hvordan veien kommer til syne i litteratur, film og kunsthistorie og viser at veien er et hyppig brukt motiv, og prøver å tilskrive hvilke funksjoner veien gjerne får. Deretter tar jeg utgangspunkt i kunstneren Hamish Fulton som kaller seg en «walking artist» og ser på sammenhengen mellom vandring og objekt. Jeg foretar en grundigere analyse av Fultons The Pilgrims’ Way for å se om jeg kan finne ut hva en veiens estetikk er. Jeg baserer meg hovedsakelig på Heidegger og utleder fra ham et vidt vandrebegrep der vandring kan stå i forbindelse med å være, representere og skape. Jeg argumenterer for at veiens innkomst i kunsten førte til et alternativ til modernismen, som jeg kaller vandringen bort fra modernismen.

This thesis is an attempt to examine the aesthetic of the road. I start to account for art, literature and film with the aim to trace the roads appearance in the different arts. It exists a frequently use of the road in the arts and my attempt here is to spot different functions the road may have. Before I move on to Hamish Fulton, the «walking artist», through which I will attempt to elaborate an aesthetic of the road. Based on Heideggers philosophy and wide approach, I elaborate a concept where walking as well can be a way to live, to represent, to shape. As such, an alternative art start to grow, where art not necessarily is connected with object - not even with something new. The coming of the road in the arts led to an end with modernism. The road itself becomes a substitute for the arts.