Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRedergård, Anne Grete
dc.contributor.authorLuz, Kristina
dc.contributor.authorFougner, Kristian J
dc.contributor.authorKulseng, Bård Eirik
dc.date.accessioned2017-04-03T14:21:20Z
dc.date.available2017-04-03T14:21:20Z
dc.date.created2017-03-31T10:20:40Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.isbn978-82-999018-4-0
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2436636
dc.description.abstractBakgrunn: Samhandlingsreformen forventer mer aktiv samhandling om pasientbehandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har veilederansvar og kommunene har ansvar for å sette i verk tiltak for forebygging og behandling av diabetes i befolkningen. Formål: Prosjektet ‘STYRK-DIA – Bedre diabetesbehandling ved helse- og velferdssentrene i Helse Midt-Norge’ er et delprosjekt hvor hovedmålet var å bidra til kompetanseheving innen diabetesbehandling hos helsepersonell (sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter, miljøarbeidere og ergoterapeuter) i kommunehelsetjenesten. Bedre diabetesbehandling vil kunne øke livskvaliteten og redusere diabeteskomplikasjoner hos brukere av hjemmesykepleien og sykehjem. Metode: I dette prosjektet har en diabetessykepleier (spesialutdannet sykepleier ved høgskole/universitet) arbeidet med kompetanseheving i kommunene, og det er undersøkt praksis før og etter undervisningen ved hjelp av spørreskjema og fokusgruppeintervju. Tiltak: Målet med arbeidet har vært å avdekke behov, evaluere hvilken effekt kompetanseheving innen temaet vil ha, samt gi faglig begrunnede forslag til videre tiltak. Vi håper arbeidet vil være til nytte for både brukerne, helsepersonell, kommunene, spesialisthelsetjenesten og andre som skal planlegge og gjennomføre tiltak innen diabetesbehandling. Resultat: Resultatene av dette prosjektet viste at det var mangelfull kompetanse innen diabetesbehandling i kommunehelsetjenesten, noe som går ut over den enkelte bruker. Undersøkelsen viste at økt kompetanse hos helsepersonell ga mer trygghet og trivsel på arbeidsplassen og trolig bedre livskvalitet hos brukerne. Konklusjon: Generelt sett viste denne studien stor mangel på kunnskap innen diabetesbehandling i kommunehelsetjenesten. Det har vist seg vanskelig å mobilisere helse- og velferdssentrene til å øke kompetansen blant helsepersonell. I tillegg til Trondheim kommune var det kun 10 av 19 kommuner som takket ja til tilbudet. Av disse 10 var undervisningen obligatorisk i en kommune. En må stille spørsmål ved om ledelsen i kommunene og kommunehelsetjenesten er klar over de alvorlige komplikasjoner denne diagnosen kan innebære for brukerne. Tilrådning: Kommunene bør sørge for at helsepersonell får faglig oppdatering i diabetesbehandling i arbeidstiden. Det tilrås å ansette en diabetessykepleier som har ansvar for faglig oppdatering av helsepersonell, oppfølging av brukerne samt være med i et tverrfaglig diabetesteam med sikte på å forebygge overvekt. Dette vil spare samfunnet for store kostnader. Små kommuner anbefales å ha et økonomisk samarbeid med andre kommuner for å dekke lønnskostnadene for diabetessykepleier. Det tilrås at det blir mer fokus på diabetesbehandling i utdannelsen av helsefagarbeidere, sykepleiere og leger.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherSt. Olavs Hospitalnb_NO
dc.titleEvalueringsrapport kompetansehevingsprosjektet 'STYRK-DIA - Bedre diabetesbehandling ved helse- og velferdssentrene i Helse Midt-Norge'nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber18nb_NO
dc.identifier.cristin1462660
cristin.unitcode194,65,15,0
cristin.unitnameInstitutt for kreftforskning og molekylær medisin
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel