Kjønn som sparringspartner - Ledelsesformer og betydninger av kjønn blant norske boksetrenere

Abstract

Idrett er en symbolsk institusjon hvor betydninger av kjønn hele tiden er i spill. Denne artikkelen er en studie av hvilke ledelsesformer som benyttes av norske boksetrenere og hvilke betydninger kjønn gis i denne konteksten. Boksing er en maskulin idrett og trenerarenaen er preget av sterk mannsdominans. Artikkelen er basert på kvalitative intervjuer med både mannlige og kvinnelige trenere. Det analytiske rammeverket er hovedsakelig basert på Beauvoirs (2000) og Bourdieus (2000) perspektiver på hvordan kjønn som dominansrelasjon er konstruert og kommer til utrykk. Studien viser at mannlige trenerne oppfatter seg selv som mer autokratiske enn sine kvinnelige kollegaer, mens de kvinnelige trenerne opplever seg selv som mer demokratiske og sosialt støttende. Videre avdekkes det hvordan kroppen som situasjon har stor betydning for hvilke grenser og frihet kvinnelige og mannlige trenere opplever knyttet til sine ledelsespraksiser. Trenernes oppfatninger og ledelsespraksiser avdekker også hvilke utfordringer og muligheter trenerne møter i et mannsdominert handlingsrom. Blant annet blir kvinners erfaringer og behov betraktet som spesielle og kjønnede, og dermed ikke som gyldige til å inkluderes i god treningsledelse.