dc.contributor.author | Johnsen, Bjørn Ove | |
dc.contributor.author | Hindar, Kjetil | |
dc.contributor.author | Balstad, Torveig | |
dc.contributor.author | Hvidsten, Nils Arne | |
dc.contributor.author | Jensen, Arne Johan | |
dc.contributor.author | Jensås, Jan Gunnar | |
dc.contributor.author | Syversveen, Marit | |
dc.contributor.author | Østborg, Gunnel Marie | |
dc.date.accessioned | 2017-03-22T11:35:04Z | |
dc.date.available | 2017-03-22T11:35:04Z | |
dc.date.created | 2017-02-03T13:23:10Z | |
dc.date.issued | 2005 | |
dc.identifier.isbn | 82-426-1558-6 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2434989 | |
dc.description.abstract | Formålet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om effekter av lakseparasittenG. sa-laris i vassdrag som har vært infisert i lang tid, særlig med hensyn til forekomsten av lang-tidsverter og mulige endringer i vert/parasittforholdet. Ungfiskundersøkelser i Vefsna i 1998, 2001 og 2003 og i Driva i 2004 viste at aure domi-nerte ungfiskbestandene i begge vassdragene. Dette er som forventet i et laksevassdrag med G. salaris hvor det normalt er svært lav forekomst av laksunger. Laksunger forekom i svært lave tettheter og med høye infeksjoner avG. salaris. Kun en laksunge eldre enn ett år ble funnet i Vefsna og ingen i Driva. Dette tyder på høy dødelighet hos laksunger i beg-ge vassdrag. Infeksjonen ser også ut til å være like kraftig i Driva som i Vefsna. Resultate-ne tyder på at det ikke har skjedd vesentlige endringer i forholdet mellom laks og G. salarisi de to vassdragene. Lakselignende individer med lav infeksjonsgrad av parasitter viste seg ved genetisk analy-se å være hybrider mellom laks og aure. Det ble påvist hybrider i hele den undersøkte de-len av lakseførende strekning i begge vassdragene. I Vefsna har forekomst og tetthet av hybrider økt de senere årene. Hybridene ser ut til å ha god overlevelse på ungfiskstadiet. I Vefsna har det foregått hybridisering mellom laks og sjøaure i alle år i perioden 1993 – 2002. Det ble funnet årsyngel, ettårige, toårige og treårige hybrider både i 1998, 2001 og 2003. I tillegg ble det funnet en fireårig hybrid i 1998. Hybridiseringen mellom laks og aure i Vefsna og Driva har sannsynligvis sammenheng med de sterkt reduserte laksebestande-ne og et relativt høyt innslag av ikke-stedegen laks. Begge vassdragene har sterke be-stander av sjøaure mens den opprinnelige bestanden av laks er sterkt redusert. I begge vassdragene hadde de fleste hybridene aure som mor. Laks som mor var imidlertid mer vanlig i Driva enn i Vefsna. I bestanden av årsyngel utgjorde hybrider en liten andel, men blant ettårige og eldre fiskunger var andelen hybrider høy. I Vefsna dominerte hybridene blant toåringer og eldre fiskunger i 2003 med en andel på 60 %. I Driva ble det ikke funnet hybrider som var eldre enn ett år. Dette kan tyde på at hybridisering er et nytt fenomen i Driva eller at de aller fles-te hybridene vandrer ut av vassdraget som toårig smolt. Hybridene hadde få parasitter og vil overleve fram til smoltstadiet. Mange var imidlertid in-fisert og forekomsten av hybrider vil derfor føre til økt spredningsfare fra G. salaris – infi-serte vassdrag som Vefsna og Driva. Det ble ikke påvist hybrider verken i materialet fra 2004 eller i eldre skjellmateriale av vok-sen fisk fra Driva. Analyser av skjellprøver av voksen fisk fra Vefsna i 2003 resulterte i funn av en hybrid. Manglende funn av hybrider i materialet av voksen laks og sjøaure fra Driva kan tyde på at hybrider har dårlig overlevelse i sjøen og/eller at de ikke finner tilbake til Driva, eller at hybridisering er et nytt fenomen i Driva. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Norsk institutt for naturforskning | nb_NO |
dc.relation.ispartof | NINA rapport | |
dc.relation.ispartofseries | NINA rapport;34 | |
dc.title | Laks og Gyrodactylus i Vefsna og Driva. Årsrapport 2004 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 33 | nb_NO |
dc.source.issue | 34 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1446655 | |
dc.description.localcode | © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. | nb_NO |
cristin.unitcode | 194,66,25,0 | |
cristin.unitname | Institutt for kjemi | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |