Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWåhlberg, Martinnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:06:39Z
dc.date.available2014-12-19T13:06:39Z
dc.date.created2012-02-08nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier492926nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/243464
dc.description.abstractAvhandlingen tar for seg hvilken betydning musikken har i 1700-tallets romaner i Frankrike, det vil si i den eksperimentelle fasen av romangenrens tilblivelse som leder frem til den moderne realistiske romanen slik vi fortsatt kjenner den i dag. Eksisterende studier som omhandler musikk og tekst på 1700-tallet i fransk sammenheng har, med unntak av en studie fra 2006 som er begrenset til et fåtall romaner, nesten utelukkende undersøkt hvordan musikk omtales i det vi i dag ville kalle sakprosatekster. Avhandlingen viser at musikkens nærvær i romanene, på lik linje med for eksempel billedkunstens og illustrasjonenes tilstedeværelse, utgjør en sentral, men ofte oversett del av romanens historie i denne viktige fasen. Ut fra materialet som ligger til grunn for avhandlingsarbeidet fremgår det at musikken sjelden er nærværende i selve språket eller i romanenes strukturelle oppbygning, slik man av og til finner det i fortellende skjønnlitterære tekster, for eksempel fra 1900-tallet. Musikkens tilstedeværelse i romanene fra 1700-tallet tar nesten alltid form av scener hvor romanpersonene selv fremfører musikk. Musikk i denne tiden er nødvendigvis en praksis eller en handling. Man kan ikke lytte til musikk uten at noen spiller eller synger. Avhandlingen konstaterer at musikkens natur som handling gjør at musikken nødvendigvis må iscenesettes for å kunne være nærværende i selve romanene. Arbeidet er derfor sentrert rundt musikkscenen og dens former. Musikkscener fra et hundretalls romaner skrevet på fransk mellom 1715 og 1801 er gjennomgått. Avhandlingsarbeidet viser at de mest berømte romanene skriver seg inn i en sammenheng og ikke kan oppfattes som enkeltstående unntak. Avhandlingen oppretter en typologi for musikkscenen som tilbakevendende motiv: musikkleksjonen (i hjemmet), konserten (i hjemmet), prøven (i hjemmet), operaforestillingen, og messen. I alle disse scenene får musikken en viktig litterær funksjon, narrativt, men også innholdsmessig, fordi valget av musikk som blir omtalt ofte har en sammenheng med selve handlingen i romanen. Avhandlingen avdekker også et hittil svært lite kommentert fenomen. I enkelte musikkscener, hovedsakelig i romaner utgitt etter 1765, hvor hovedpersonene synger, blir teksten som hører til sangen gjengitt som et dikt i selve romanen. I mange tilfeller kan leseren kjenne musikken, enten gjennom en melodiindikasjon, gjennom en note utgitt separat etter romanens utgivelse på initiativ fra en komponist, eller gjennom en note trykket i selve romanen. Avhandlingen viser dermed hvordan selve romanen blir et altomfattende, multimedialt kunstverk, en opera i miniatyr, som omfatter både tekst, musikk og visuelt uttrykk. Undersøkelsene har gjort det klart at denne formen for roman, hvor tekst blandes med noter, utvikler seg parallelt og i nært samspill med syngespillgenren (opéracomique), hvor talt dialog omveksles med sangnummer. Avhandlingen avdekker at det finnes minst et førtitalls slike romaner, antagelig flere. Det påpekes at dette ikke utgjør en egen romangenre, men en romanteknikk som ble brukt innenfor de fleste av romans undergenre. Det hevdes videre at Billardon de Sauvignys roman Histoire amoureuse de Pierre le Long fra 1765 er den romanen som starter denne trenden. Gjennom en studie av ulike kilder fra 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet viser avhandlingen også at det er stor sannsynlighet for at leserne faktisk selv fremførte musikken fra disse romanene mens de leste dem. Avhandlingen avdekker hvordan musikkscenen utdyper tenkningen om musikk på 1700-tallet. Romanene retter hovedfokus mot et sentralt tema: musikkens virkning. Romanene referer hyppig til klassisk gresk tenkning rundt musikkens makt. I konkrete scener forklarer romanene hvordan musikken virker på lytteren og hvordan dette kan få konsekvenser, moralsk, politisk og medisinsk.nb_NO
dc.languagefrenb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for moderne fremmedspråknb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2011:195nb_NO
dc.titleLa scène de musique dans le roman du dix-huitième sièclenb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, Institutt for moderne fremmedspråknb_NO
dc.description.degreePhD i språkvitenskapnb_NO
dc.description.degreePhD in Linguisticsen_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel