| dc.description.abstract | Hjertestans på sykehus – En studie av underliggende årsaker.
Tre studier ligger til grunn for denne avhandlingen. I disse studiene har vi gransket årsakene til hjertestans som oppstår plutselig og uventet inne på sykehus. Data som ble brukt i studiene er basert på hendelser med hjertestans som oppstod på St. Olavs Hospital i Trondheim fra januar 2009 til august 2013.
Hjertestans er en kritisk komplikasjon til en alvorlig underliggende sykdom og den akutte behandlingen er hjerte-lunge-redning (HLR). Totalt dør omtrent 70 % - 80 % av hjertestanspasientene enten med en gang fordi hjertet aldri kommer i gang igjen, eller i løpet av noen få dager på grunn av komplikasjonene til hjertestansen. Sannsynligheten for om pasienten gjenvinner normal hjertefunksjon og overlever på kort og lengre sikt er avhengig av flere faktorer, ofte sammenfattet i begrepet 'kjeden som redder liv'. En av faktorene er den utløsende årsak til hjertestansen.
Delstudie 1 / Artikkel 1: I første studie identifiserte vi årsakene til hjertestans inne på sykehus og i hvilken grad sykehusets hjertestans-team gjenkjente disse under HLR. Som forventet fant vi at forskjellige sykdommer i hjertet selv forårsaket hjertestans i omtrent 60 % av episodene, hvorav hjerteinfarkt sto for omtrent to tredjedeler. I 20 % av hjertestansene fant vi at årsakene var sykdommer i lungene og luftveiene. I de resterende 20 % av episodene var væskemangel, blodpropp i lungene og blødning i hjerteposen de viktigste
årsakene. Disse resultatene samsvarer med resultater fra lignende studier fra andre sykehus. Sykehusets hjertestans-team fant riktig årsak i 66 % av alle episodene mens de jobbet med å gi akutt livreddende behandling, noe som ikke er beskrevet tidligere. Total overlevelse ut fra sykehus var relativ høy, 25 %. Det var lik overlevelse ut fra sykehus i de to største gruppene av årsaker - hjertet og lunger/luftveier.
Delstudie 2/ Artikkel 2: I studie to undersøkte vi konsekvensene av at stans-teamet fant riktig årsak under HLR. Det viktigste resultatet var at sjansen til å overleve var høyere hvis årsaken til hjertestans lot seg avdekke mens stans-teamet er involvert. Pasientenes sykehusjournal og informasjon om pasientenes symptomer i tiden like før hjertestans oppstod var de mest sentrale informasjonskildene stans-teamet benyttet i de episodene hvor de fant riktig årsak.
Opplysninger om utløsende årsak og om andre alvorlige sykdommer pasientene led av, var grunnlaget for at stansteamet kunne avslutte pågående HLR i 7 % av alle episodene. Vi mener at disse funnene understreker at hjertestans har en årsak og at det er viktig å identifisere denne så raskt som mulig for å optimalisere behandlingen. Vi mener at resultatene av studien er relevante for kommende retningslinjer for behandling av hjertestans.
Delstudie 3/ Artikkel 3 : I studie tre så vi nærmere på de episodene med hjertestans hvor hjerterytmen lignet på normal hjerterytme, men likevel ikke ga puls og blodsirkulasjon, såkalt 'puls-løs elektrisk aktivitet' (PEA). Vi gjorde en enkel mønsteranalyse av denne hjerterytmen for å se om spesielle PEA mønstre svarte til bestemte utløsende årsaker. I nesten samtlige episoder med PEA fant vi unormale elektriske signaler fra hjertet. Ingen PEA mønster kunne imidlertid kobles til en spesiell gruppe av årsaker. Det var heller ikke mulig å finne en forbindelse mellom type PEA-mønster og overlevelse i denne studien. | nb_NO |
