Da makten fikk et ansikt: Den offentlige iscenesettelsen av kongemakten i det tidlige dansk-norske eneveldet 1660-1746

Abstract

 The thesis focuses on the public staging of royal power in the Danish-Norwegian absolutist monarchy from its establishment in 1660 to 1746. In the seventeenth century the visual manifestations of royal power underwent substantial changes as European monarchs began to address the new emergent public sphere. How the focus shifted from the court towards the wider public of their cities is manifest in the rapidly growing number of royal monuments in public space. The era thus witnessed the rise of a new visual politics based upon the public spectacle of royal power. The main venues of this initiative were the public spaces of the cities that became increasingly ornamented with strategically placed monuments and royal portraits. This politics of the image has been understood as the beginning of political propaganda but also as a part of the new, centrally initiated modern public sphere. These permanent public displays of visual representations of the ruler aimed at creating a personal bond between the subjects and their ruler and at the same time both elevate the monarch and intensify his presence to a scale that had not been seen in Europe since Roman antiquity.

First of all the thesis investigates if the staging of the monarchy in the public spaces of Denmark-Norway underwent a change that proclaimed a new type of royal power after absolutism was introduced in 1660. Furthermore, it analyses the development of the usage of portraits and other forms of permanent, political art in public space in the following 80 years. This development is then compared with the contemporary visual propaganda of absolutist France as well as that of The United Kingdoms under the Tudors and the various strategies dominant in these two realms. Finally it compares the degree of public, visual propaganda in different parts of Denmark-Norway with literary and political sources on groups the system wanted a special relation to. This is done to see if one can document a relation between territories with a critical public and a high degree of visual, royal propaganda. Through this the thesis aims to reconstruct the visual propaganda strategy of the early absolutist system in Denmark-Norway.

 Avhandlingen fokuserer på den offentlige iscenesettelsen av kongemakten i det dansk-norske eneveldet fra etableringen av systemet i 1660 frem til 1746. Den kunstneriske opphøyelsen av kongemakt i Europa gjennomgikk en stor forandring på 1600-tallet. Fyrstene henvendte seg til en betydelig større offentlighet enn tidligere ved at de nok ønsket å nå ut til og inkludere langt flere av undersåttene i den visuelle iscenesettelsen av sin makt. Hovedarenaene for dette var byene som nå ble utsmykket med strategisk utplasserte monumenter og kongeportretter i det offentlige rom. Denne billedpolitikken har blitt forklart som den politiske propagandaens fødsel i Europa, men også som en del av den nye, statlig initierte borgerlige offentligheten. Med disse grepene søkte regimet å knytte tettere bånd mellom fyrsten og utvalgte deler av offentligheten og samtidig opphøye kongemakten til et nivå man ikke hadde sett i Europa siden den romerske keisertiden.

Denne avhandlingen søker først og fremst å avklare hvorvidt iscenesettelsen av kongemakten i det offentlige rom i Danmark-Norge introduserte en ny offentlig kongerolle etter at eneveldet ble innført i 1660. Utover dette kartlegger avhandlingen utviklingen innenfor den samme iscenesettelsen gjennom eneveldets første 80 år. Dette blir så sammenlignet med den samtidige utviklingen i Frankrike og på De britiske øyer og med de forskjellige strategiene for politisk billedbruk i disse rikene. Avhandlingen sammenligner så graden av offentlig, visuell propaganda i de forskjellige delene av det dansk-norske riket. Disse funnene blir så sammenstilt med de områdene og befolkningsgruppene som regimet på andre måter viet ekstra oppmerksomhet for å finne ut om det kan påvises en sammenheng mellom områder som rommet en kritisk befolkning og sterk visuell propagandering. Ved hjelp av disse grepene søker avhandlingen å identifisere de forskjellige strategier som lå bak den offentlige, visuelle propagandaen i det tidlige dansk-norske eneveldet.