Lived Experience and Devised Theatre Practice: A Study of Australian and Norwegian Theatre Students’Devised Theatrical Practice

Abstract

This study investigates what happens when young people use their life experience as a source for creating theatre. For the first time in Norway a PhD-thesis addresses devised theatre. Since there exists no Norwegian name for such practice, the study offers a Norwegian vocabulary for devising.

The study finds that in the devising process both aesthetic form and experience are developed in a creative process in which the theatrical and experiential are closely intertwined. Lived experience is used and developed when creating theatrical form and vice versa. In this way, theatre-making is a culture - aesthetic practice, closely related to the participant’s life world.

The study consists of case studies performed at two theatre educational institutions; Norwegian Theatre Academy, Østfold University College, Norway, and Victorian College of the Arts, Melbourne University, Australia. The researcher observed three devised theatre processes, from the artists got the idea, through the whole process until the opening night. The main focus of the study is the creative dynamics between lived experience, creative process and aesthetic form, in a cultural context.

The participants used both borrowed experience and primary life-experience in their theatrical practice which is thus defined as a life- based practice which is essential in terms of human development. The theatre makers were able to confront cultural ideals and ideas through their theatre projects in a personal and politically engaged manner

Denne studien undersøker hva som skjer når unge mennesker bruker sin livserfaring som utgangspunkt for å skape en teaterforestilling. For første gang i Norge foreligger det en PhD-avhandling som omhandler det som på engelsk omtales som «Devised» teater og studien tilbyr et norsk vokabular for denne måten å lage teater på.

Slike teaterprosesser skiller seg fra prosesser som er basert på teatermanuskript. Studien finner at i devised/»egenskapt» teater utvikles både estetisk form og opplevelser knyttet til egen livsverden i en kreativ prosess der det teatrale og erfaringsmessige er nært sammenknyttet. I teaterpraksisen bearbeides og videreutvikles hendelser fra livet i teatral form. På denne måten er teaterpraksisen en kultur-estetisk praksis, nært knyttet til deltakernes livsverden.

Studien består av internasjonale kasusstudier gjennomført ved to teaterutdannings-institusjoner; Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold, Norge og Victorian College of The Arts ved Melbourne University, Australia. Forskeren har fulgt tre egenskapte teaterprosesser, fra de unge kunstnerne fikk ideen til teaterforestillingen, gjennom hele prosessen, til ferdig forestilling. Hovedfokuset i studien er forholdet mellom levd erfaring, kreative prosesser og estetisk form analysert med bakgrunn i den kulturelle konteksten.

Deltakerne bruker både lånte erfaringer fra kulturen de lever i og sin egen autobiografi i teaterarbeidet og praksisen defineres derfor som livsbasert og essensiell i forhold til menneskelig utvikling. Teaterutviklerne er i stand til å konfrontere kulturelle idealer og ideer gjennom sine teaterprosjekter på en personlig og -politisk engasjert måte.