| dc.description.abstract | Sykling er en aktivitet som, fra et teknisk synspunkt, anses å være ganske enkel. Men de tre leddene som hovedsaklig er involvert i sykling gir muligheter for flere frihetsgrader, og derfor kan teknikkendringer oppstå. En endring i arbeidsbelastning eller tråkkfrekvens og effekten endringen har på kroppen er grundig undersøkt. Men hvordan arbeidsbelastning og tråkkfrekvens påvirker koordinasjon og teknikk er undersøkt i mindre grad. Ved hjelp av kinematiske målinger og krefter målt i pedalen er det mulig å beregne effekten spesifikt til hofte-, kne- og ankelleddet. Også oksygenforbruket spesifikt til individuelle muskler (mVO2) kan beregnes ved hjelp av «near-infrared spectroscopy» (NIRS). Både leddspesifikk effekt og mVO2 kan gi kunnskap om teknikkendringer som skjer når du endrer arbeidsbelastning og tråkkfrekvens. Ved å undersøke forholdet mellom mVO2 og leddspesifikk effekt vil man også kunne få bedre innsikt i kompleksiteten i samspillet mellom de enkelte musklene og hvordan de fungerer sammen under sykling. Derfor er hensikten med denne avhandlingen å undersøke mVO2 i underekstremitetene under sykling og forholdet til leddspesifikk effekt under ulik arbeidsbelastning og tråkkfrekvens.
Totalt 40 syklister deltok i de to hovedeksperimentene som førte til denne avhandlingen. Leddspesifikk effekt ble beregnet ut i fra krefter målt på pedalen og kinematiske målinger ved hjelp av «inverse dynamics». NIRS, i kombinasjon med en arteriell okklusjon, ble benyttet til å måle mVO2 i fire muskler i underekstremitetene (vastus lateralis, vastus medialis, gastrocnemius (lateral) og tibialis anterior).
Hovedfunnene i denne avhandlingen var et økt bidrag fra hofteekstensjon når arbeidsbelastningen økte. mVO2 økte ikke-lineært og nådde en utflating på de høyeste arbeidsbelastningene. I likhet med forholdet mellom mVO2 og arbeidsbelastning, var forholdet mellom leddspesifikk effekt i kneet og mVO2 i vastus lateralis også ikke-lineært. Økende tråkkfrekvens førte til et økt bidrag fra både kneekstensjon og knefleksjon. På de høyeste tråkkfrekvensene var det en økning i mVO2 i vastus lateralis og tibialis anterior, men det var ingen effekt av tråkkfrekvens på mVO2 i vastus medialis eller gastrocnemius.
Denne avhandlingen viser at øktende arbeidsbelastning påvirker koordinasjonen og fører til en teknikk med større bidrag fra hofteekstensjon. Endringene i den leddspesifikke effekten indikerer også en nedgang i det relative bidraget fra kneekstensorene og økt bidrag fra hofteekstensorene. Utflatingen funnet i mVO2 i kneekstensorene på økende arbeidsbelastning er i samsvar med de endringer som ble funnet for den leddspesifikke effekten. Økende tråkkfrekvens førte også til endringer på leddspesifikk effekt, i tillegg til en heterogen effekt på mVO2 for de ulike musklene som ble målt. Forskjellene funnet mellom vastus lateralis og vastus medialis, som begge er kneekstensorer, viser kompleksiteten som finnes i de enkelte muskelgruppene. Selv om både vastus lateralis og vastus medialis strekker kneet, påvirkes de forskjellig av både økt arbeidsbelastning og tråkkfrekvens. Derfor ser ikke analyser på leddnivå ut til å gjenspeile den kompleksiteten som eksisterer i samspillet mellom de enkelte musklene. | nb_NO |
