| dc.description.abstract | Oksygenterapi for personer med respirasjonslidelser gjennomføres idag ved manuell justering av tilført oksygenmengde. Denne reguleringsformen er lite optimal da både feiltolkning av medisinske indikatorer (hovedsakelig karbondioksid- og oksygenmetning i arterielt blod) og feiljustering basert på enten de registrerte indikatorverdiene eller fysisk oppfattet oksygenbehov medfører redusert kvalitet av behandlingen. Formålet med denne oppgaven er å utvikle en dynamisk modell som representerer biologiske prosesser og sammenhenger, samt beregner numeriske verdier for essensielle medisinske indikatorer som kan hjelpe leger med tilstandsvurdering. Utviklingen av modellen vil legge grunnlaget for fremtidig inkludering av en reguleringsmekanisme som justerer oksygenkonsentrasjonen i det inhalerte luftvolumet basert på beregninger gjort i modellen, slik at en bedret livskvalitet hos den enkelte pasient kan tilbys.
Dagens tilbud av utstyr for oksygentilførsel har blitt undersøkt. Videre har relevante fysiske tilstander og prosesser som påvirker kroppens oksygenbehov og oksygenopptaket i blodet blitt oppsummert for å understøtte flere av de biologiske tilnærmingene som uttrykkes i den matematiske modellen. Modelleringen av ulike elementer har blitt gjort på bakgrunn av litteratursøk kombinert med selvdefinerte sammenhenger der dette har virket hensiktsmessig. Av praktiske årsaker har den matematiske modellen blitt linearisert før grunnleggende analyseverktøy har blitt benyttet for å indikere systemets styrbarhet og observerbarhet.
Sammensetningen av systemets elementer og deres respektive modellering utruster modellen med et potensiale til å være aktuell for personer i aktivitet, i motsetning til hva som har blitt observert at ofte er tilfellet ved utledning av lignende modeller som baseres på restriktive forutsetninger. Videreutvikling av systemet og design av reguleringsmekanismen for tilført oksygenkonsentrasjon er nødvendig før modellen kan benyttes i praksis, og tilpasning til den enkelte pasient er anbefalt for å oppnå optimal justering av tilført oksygen. Forslag til videre arbeid for å oppnå dette er inkludert. Den lineariserte modellen har blitt påvist å være styrbar, men ikke observerbar. | |
