| dc.description.abstract | Denne oppgaven beskriver forurensningsproblemene knyttet til Killingdal gruvers tidligere oppredningsanlegg i Trondheim. Dette anlegget produserte svovelkis fra sulfidholdig malm i perioden 1953- 1986. Både under drift og i årene etter har anlegget bidratt til forurensing av havnebassenget. Anlegget og omgivelsene ble renovert i 2011, som en del av oppryddingen i Trondheim havn. Til tross for dette, renner det fortsatt surt vann med høye metallkonsentrasjoner fra området ut i sjøen via en underjordisk tunnel.
Denne typen forurensing er et velkjent problem knyttet til sulfidmalmgruver og omtales ofte som "acid mine drainage" (AMD). I denne oppgaven har det blitt studert hva som kan forårsake AMD og går gjennom forskjellige behandlingsmetoder, med fokus på passiv rensing ved hjelp av sorpsjonsfilter.
Formålet med oppgaven var også å innhente data om vannføring og vannkvalitet fra Killingdalområdet gjennom feltarbeid. Det ble hentet inn ukentlige vannprøver fra april til september fra den underjordiske tunnelen. Prøvene ble analysert for metallinnhold og pH. For å bestemme avrenningen ble samtidig vannføringen overvåket kontinuerlig fra april til oktober. Fra resultatene har det blitt laget en modell for hvor mye metaller som slippes ut i sjøen fra området. Her fant man ut at 0,2 - 3,6 tonn kobber, 0,2 - 2,6 tonn sink og 0,7 - 8,7 tonn jern renner ut i havnebassenget hvert år.
Av mulige sorbenter for rensing, har olivingranulat av typen Blueguard G 1-3 blitt undersøkt i laboratorieforsøk. Vann fra Killingdal ble tilsatt knust kalk og luft. Deretter ble vannet tilsatt olivingranulat i forskjellige mengder i en ristetest. Til slutt ble prøvene analysert ved hjelp av ICP-MS. Funnene fra forsøket viste at kalking og lufting fungerte godt for rensing av vannet. Olivingranulat hadde god renseeffekt for rensing av kobber, sink og nikkel, men stoffet viste samtidig mye utlekking av krom og dårlig tilbakeholdelse av arsen.
Oppgaven konkluderer med at det bør gjennomføres rensetiltak for å hindre fremtidig utlekking av metaller til sjøen fra Killingdal, basert på forurensningssituasjonen. Av mulige rensemetoder trekkes det frem at et passivt renseanlegg med flere trinn vil være en gunstig løsning. Et slikt anlegg vil først behandle vannet med kalk og tilsette luft, og videre etterbehandles med et sorpsjonsfilter. Oppgaven nevner flere mulige filtermaterialer, men det er ikke tatt stilling til videre utforming og dimensjonering av et renseanlegg. | |
