| dc.description.abstract | Hensikten med oppgaven var ved hjelp av feltmålinger å kunne si noe om feilkilder det kan forventes å komme på vindutsatte tak. Rapporten sier også noe om hvordan snø og regn fordeler seg over grønne tak.
Det ble i oppgaven sett både på feilkilder knyttet til selve nedbørmåleren, og utført undersøkelser på hvordan nedbør fordeler seg over takflaten på grønne tak.
Det ble utført 3 typer feltarbeid på de grønne takene i Bergen (ved Nygårdstangen) og i Trondheim (på Risvollan):
Statisk kalibrering av nedbørmåler (Bergen og Trondheim)
Nedbørsmåling fra manuelle nedbørmålere over takets tverrsnitt (Bergen og Trondheim)
Snømåling med snøprøvetaket over takets tverrsnitt (Trondheim)
Vanlig måling av nedbør skjer ved punktnedbørsmåling som består av en veldig enkel prosedyre. Nedbøren samles opp i en trakt, som drenerer vannet ned i to vippende skåler. Det sendes ut et elektrisk signal for hvert vipp og en nedbørmengden blir registrert. Til tross for en enkel prosedyre er det tilknyttet flere feilkilder til måleren.
Den største feilkilden for vippe nedbørmålerne i Bergen og Trondheim er knyttet til at det ikke ble utført en statisk kalibrering ved installasjon av nedbørmåleren. Fra utført statisk kalibrering viste det seg at begge målerne måler hyppigere nedbør enn de skal. Nedbøren må derfor kalibreres med en faktor på 0,84 for nedbør som hentes fra nedbørmåleren i Trondheim og 0,85 for nedbør som hentes fra nedbørmåleren i Bergen.
De mest vesentlige feilkildene knyttet til nedbørmåleren korrigeres i ligningen under, her er feilkilder som vind som påvirker kastelinjen til nedbørpartiklene, fukt og fordamping tatt hensyn til:
Pc=k(Pm+∆PE+∆PW)
Pcer virkelige nedbøren
k er korreksjonsfaktor for aerodynamisk effekt
Pmer nedbørmengdene målt (og kalibrert etter statiske kalibreringsfaktoren) for nedbørmåleren
∆PE er korrigering på grunn av fordamping
∆PWer korrigering på grunn av fukt
Observasjon av det grønne taket i Bergen viser at vinden ikke påvirker nedbørfordelingen mellom de forskjellige rutene i vesentlig grad. Dette fordi de grønne rutene ligger inne på ett allerede eksisterende tak og vindopphøying langs kantene vil ikke påvire fordelingen av nedbøren.
Observasjon av det grønne taket i Trondheim viser det seg at vinden vil påvirke nedbørfordelingen over taket. Snø blir påvirket i større grad enn regn. Dette medfører forskjellige mengder nedbør i de forskjellige rutene. Dette er viktig og ta hensyn når rutene sammenlignes mot hverandre. Dersom det ikke blir tatt hensyn til kan det medføre at ett materiale i en rute med lav nedbørmengde blir sett på som bedre enn ett materiale i en rute med høy nedbørmengde.
Målingene over taket i Trondheim viser tydelig at nedbøren overestimerte i rute nr. 2, spesielt for snømålingene. Denne ruten er den tykkeste av rutene på det grønne taket på Risvollan, det har tidligere blitt påvist at den ruten holder dårligst på nedbøren. Dette var før informasjon om ruten har en større nedbørmengde enn de andre rutene. Den nye informasjonen kan potensielt snu om på tidligere resultat av den grunn. | |
