Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLia, Leif
dc.contributor.advisorHiller, Priska Helene
dc.contributor.authorPettersen, Eirik Helgetun
dc.date.accessioned2017-03-10T13:46:32Z
dc.date.available2017-03-10T13:46:32Z
dc.date.created2015-06-10
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:12944
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2433591
dc.description.abstractFormålet med masteroppgaven er å finne ut hvordan kvalitet og styrke av plastring blir påvirket av forband. Plastring er en metode der steinene i skråningsvernet legges stabilt med fall inn mot dammen og med god innbyrdes kontakt. De skal også legges i forband slik at vertikale og horisontale sprekkesett unngås. Det ble gjennomført 6 modellforsøk, utført med kantet plastringsstein med median steinstørrelse d50 på 57 mm, korngraderingstall Cu lik 1,16 og steinhelning (alfa) på 60°. Skråningshelningen var 1:1,5 i alle forsøk, mens damhøyden var 1150 mm. Skråningsvernet ble utsatt for overtopping og ble utført på tre ulike måter: Plastring med forband Plastring uten forband Rauset steinfylling Det ble registrert to ulike bruddvannføringer. Enhetsvannføring ved erosjon av første stein qinit og globalt brudd qc. Det viste seg at plastring med forband har betydelig restkapasitet selv om steiner eroderes ut av plastringen. Det er derfor antatt at qc er mest velegnet som bruddkriterium. Plastring med forband hadde en enhetsvannføring ved globalt brudd qc mellom 225- 400 l/s/m. Til sammenligning var bruddverdiene henholdsvis 75 og 37 l/s/m for plastring uten forband og rauset steinfylling. Plastring med forband gir en relativ økning av global bruddvannføring på 3,0-5,3 i forhold til plastring uten forband. I forsøkene med forband startet globalt brudd i tilknytning til en horisontal glippe over dammens bredde som oppstod i knekkpunktet mellom skråning og krone. Glippen ble dannet på grunn av forskyvninger i skråningen. Dammene gikk til brudd når steinene øverst i skråningen har forskjøvet seg med omtrent 6 % av skråningens lengde. Det virker å være direkte sammenheng mellom forskyvninger langs skråningen akse og globalt brudd. Bruddmekanismen ble ikke observert med de andre typene skråningsvern. Forband øker plastringstettheten. Teknikken gjør at hver enkelt stein får flere kontaktpunkter. Dette gir til økt kontakt med omkringliggende stein, og bidrar til økt innlåsing. Forbandet gjør også at steiner i større grad virker som en enhet. Ved erosjon av enkeltsteiner sørger forbandet for at kreftene i større grad omfordeles slik at steinene inntar en stabil posisjon. Det er antatt at forskyvningsforløpet er avhengig av plastringstettheten i skråningen. Økt plastringstetthet gir mindre rom for steinene å forskyve seg i. Det må dermed mer kraft til for å fremskaffe forskyvningene. Seks ulike beregningsmetoder for å anslå median steinstørrelse i skråningsvern ble sammenlignet med resultat fra forsøkene. Beregningsmetodene er i all hovedsak basert på rauset steinfylling, og ga best samsvar med forsøket med rauset steinfylling. For plastring med forband overdimensjonerer samtlige metoder nødvendig steinstørrelse. Dimensjoneringsformelen fra Norges vassdrags- og energidirektorat ga et gjennomsnittlig avvik på 486 % i forhold til observert steinstørrelse, og virker ikke å være egnet for dimensjonering av steinstørrelse for plastringsstein.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Vassdragsteknikk
dc.titlePlastring av fyllingsdammer - Effekt av forband på styrken av plastringen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel