dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om å evaluere overvannshåndteringen ved næringsparken Kauptún
på Island i utkanten av Reykjavik. Programvaren MIKE URBAN fra DHI er benyttet til å
modellere avrenning for å undersøke om feltet kan være over- eller underdimensjonert. Overvannshåndteringen
på området baserer seg i stor grad på blågrønne løsninger, hvor gresskledde
vannveger (swales) er et sentralt tiltak. Oppgaven bygger på en prosjektoppgave skrevet høsten
2014, hvor det ble foretatt en litteraturstudie av området i tillegg til å bli kjent med MIKE
URBAN.
På Island benyttes i dag IVF-kurver som er konstruert ved hjelp av M5-metoden, og korttidsnedbørsmålinger
utføres i liten grad. Noen mener at M5-metoden er uegnet til små urbane
områder. Dermed kan det stilles spørsmål om IVF-kurven for Kauptún angir representative
verdier. Det er anskaffet korttidsnedbørsdata fra Reykjavik for å undersøke om dette stemmer,
hvor dataene er sammenlignet med IVF-kurven for Kauptún. Analysen tyder på at hypotesen
kan stemme, men dette er usikkert ettersom de anskaffede dataene bare dekker tre år. I samråd
med veileder ble det besluttet å undersøke om en IVF-kurve for en by på Norskekysten kan
benyttes i stedet. Dette resulterte i at Kristiansund ble valgt. Den gir sannsynligvis noe høyere
nedbørsintensiteter enn det som er tilfelle for Kauptún.
Det er blitt etablert en modell av området i MIKE URBAN på grunnlag av innhentede
data og kartmateriale. Fem simuleringer ble utført for å undersøke feltets oppførsel ved ulike
forutsetninger hvor IVF-kurver fra Kauptún og Kristiansund. Simuleringene etterligner blant
annet sommersituasjon med mettet bakke og vintersituasjon med snøsmelting hvor 95 % av
arealet er definert som impermeable flater hvor IVF-kurven for Kristiansund er benyttet. Det
er valgt en returperiode på 20 år, da Norsk vann anbefaler å dimensjonere næringsområder for
dette gjentaksintervallet.
Resultatene tyder på at systemet er robust for sommersituasjoner når infiltrasjon foregår og
swales er operative. Vannstanden steg aldri høyere enn om lag 40 cm over topp rør for denne
simuleringen. Vintersimuleringen resulterte i stående vann på overflaten ved 49 av totalt 117
noder. Sett i lys av at IVF-kurven for Kristiansund er benyttet og at 95 % av arealet er impermeabelt,
er det ingen ting som tyder på at systemet er underdimensjonert. Trygge flomveger er
dessuten i stor grad ivaretatt i form av swales. Sommersimuleringen (umettet bakke) resulterte
i en maksimal vannføring ut av feltet på Qmax = 430 l=s, mens vintersimuleringen med 95 %
impermeable flater resulterte i en maksimal vannføring på Qmax = 601 l=s, som tilsvarer en
økning på 39;8 %.
Sensitivitetsanalyser av sentrale parametre som hydraulisk konduktivitet, manningstall, helning,
feltbredde og dybde på swale er blitt utført. Det ble fastslått at resultatene i stor grad
avhenger av infiltrasjonsparametrene grunnet den utstrakte bruken av naturlig infiltrasjon på
området i form av swales. Modellen er blitt verifisert ved å benytte Den rasjonelle metode. For
vintersimuleringen ble det registrert en differanse på 23;9% mellom modellen og Den rasjonelle
metode, mens differansen var mindre for de øvrige simuleringene. Den høye differansen på vintersimuleringen
skyldes blant annet snøsmelting, som det ikke er tatt hensyn til i Den rasjonelle
metode.
Dersom Garðabær kommune ønsker å fastslå med sikkerhet om systemet er tilstrekkelig
dimensjonert må det anskaffes gode korttidsnedbørsdata med oppløsning på ned mot ett minutt.
Deretter må det konstrueres IVF-kurver basert på disse, både for etterevaluering av eksisterende
anlegg samt dimensjonering av nye anlegg i kommunen. I tillegg må enkelte modellparametre
fastsettes med større nøyaktighet, hvorav infiltrasjonsparametrene er viktigst. | |