Medier og meningsdannelse: En kvantitativ og komparativ undersøkelse av de trykte medienes distribusjon 1795-1812 og deres speiling av politisk interesse og opinionsdannelse i Christiania og Trondheim

Abstract

Å undersøke politisk interesse og opinion i årene før 1814 har vist seg vanskelig, på grunn av de begrensningene som ble lagt på mediene med forordningen om trykkefrihet i 1799. I denne studien er det blitt forsøkt å undersøke dette feltet gjennom kvantitativ og komparativ analyse av abonnementene på aviser og tidsskrifter i Christiania og Trondheim mellom 1795 og 1812. Disse abonnementstallene har gitt en rekke observasjoner: Verken forordningen om trykkefrihet eller den britiske blokaden ga et negativt utslag på abonnementene, det det en tydelig vekst i publikasjonene med politisk innhold, hovedsakelig for nyhetsavisene etter 1799, og utviklingsmønstrene i byene skiller lag utover i perioden. Videre analyse av disse bevegelsene antyder at det gjennom perioden var en økende politisk interesse i byene, men også en endring innen offentlighetene som gjorde at de lokale forskjellene etter 1799 ble mer fremtredende. Hovedkonklusjonen av denne analysen er at selv om det var en økende politisk interesse med påfølgende opinionsdannelse var denne utviklingen ikke en nasjonal utvikling, men ulike lokale utviklinger grunnet fraværet av horisontal integrasjon mellom regionene.