Lærernes utdanning og kunnskap, og deres holdninger til undervisning av samfunnskunnskap i et kritisk danningsperspektiv

Abstract

Sammendrag

Drivkraften bak dette avhandlingsarbeidet har vært å bidra med kunnskap som kan føre til en bedre forvaltning av samfunnskunnskapens tema i grunnskolen. Det blir særlig argumentert for å ivareta det kritisk dannende aspektet ved samfunnskunnskapen, som innebærer å utvikle elevenes evne til å bli selvstendig tenkende individer som tar begrunnede og velinformerte valg basert på en grundig vurdering av tilgjengelig informasjon. I avhandlingsarbeidet argumenteres det for at dette innebærer en framstilling av fagstoffet i ulike perspektiv og i lys av alternativer, samt at elevene selv lærer seg å finne og vurdere samfunnsfaglig informasjon. En kritisk dannende undervisning av samfunnskunnskapens tema kan imidlertid være krevende da man som lærer må balansere det kritiske opp mot andre formål, slik som å videreføre etablerte demokratiske verdier og utdanne effektive og produktive samfunnsborgere. I en hektisk skolehverdag kan det være særlig vanskelig å framstille faglige tema på en måte som er i tråd med et kritisk danningsideal. Det vil stille store krav til lærernes kompetanse og motivasjon for kritisk dannende undervisning. Formålet med prosjektet er i så måte å undersøke hvordan lærernes utdanning og fagkunnskap kan påvirke deres oppfatninger og undervisning av fagområdet samfunnskunnskap i et kritisk danningsperspektiv. Med utgangspunkt i et kunnskapsperspektiv på lærerutdanning, som vektlegger lærernes fagkunnskap som betydningsfull for undervisningen, argumenteres det for at lærere med betydelig vitenskapsfaglig utdanning og kunnskap vil være mer opptatt av fagkunnskap og samfunnskunnskapens kritisk dannende formål, enn lærere uten en slik vitenskapsfaglig utdanning. Det argumenteres også for at lærere med mer omfattende fagkompetanse vil undervise samfunnskunnskap mer i tråd med et kritisk danningsideal og ha bedre faglig selvtillit. Til sammen utvikles det tolv hypoteser, basert på tre aspekt ved lærernes utdanning og kunnskap, og fire aspekt ved lærernes oppfatninger og undervisning av samfunnskunnskap. Problemsstilling og hypoteser belyses så ved hjelp av data fra en spørreundersøkelse med deltakelse fra omtrent 250 samfunnsfaglærere i ungdomsskolen, samt data fra semistrukturerte kvalitative intervju med fem samfunnsfaglærere. Materialet fra spørreundersøkelsen viser at lærernes utdanning har lite betydning for deres oppfatning og undervisning av samfunnskunnskap. Lærere med vitenskapsfaglig utdanning fra universitet eller høgskole oppfatter fagkunnskap som noe viktigere enn lærere med allmenn-/grunnskolelærerutdanning, og lærere med mange samfunnsfaglige eller samfunnsvitenskapelige studiepoeng har noe større tiltro til sin egen fagkompetanse enn lærere med ingen eller færre slike studiepoeng. Lærere som gir utrykk for å ha god samfunnsvitenskapelig begreps- og metodeforståelse, oppgir både en mer kritisk undervisning av fagområdet, har mer tiltro til fagkunnskap generelt, og også mer tiltro til sin egen fagkunnskap i undervisningen av konkrete kompetansemål. Lærernes utdanningskompetanse ser imidlertid ikke ut til å være av vesentlig betydning, og det er derfor også usikkert om en mer fag- og forskningsrettet lærerutdanning vil bidra til en mer kritisk dannende undervisning av samfunnskunnskapen. Forskningsresultatet kan derfor oppfattes som et viktig innspill til samtidens diskusjon omkring betydningen av en mer fag- og forskningsorientert lærerutdanning. Dataanalysene viser imidlertid mangelfull variasjon i lærernes svar, noe som tyder på at mange lærere kanskje ikke har reflektert rundt, og heller ikke gjort seg opp noen mening omkring, de fagdidaktiske dilemma og utfordringer som forsøkes fanget opp i spørreundersøkelsen. Materialet fra de kvalitative intervjuene illustrerer også at lærerne ikke har gjort seg klare refleksjoner rundt de utfordringer og dilemma ved samfunnskunnskapen som har vært fokus for dette prosjektet. I stedet refererer lærerne gjerne til praksissituasjonen og konkrete undervisningsopplegg i klasserommet. De svake resultatene i den kvantitative analysen kan altså være et utslag av at de samfunnsdidaktiske utfordringer man er opptatt av som akademiker og som statsviter, er helt andre utfordringer enn det som opptar lærerne i deres daglige virke, og surveyundersøkelsen klarer derfor ikke å fange opp lærernes oppfatninger og undervisning av fagområdet på en god måte. Det at lærerne i stor grad viser til praksissituasjonen heller enn til de mer overordnede didaktiske utfordringene med fagområdet, er for så vidt ikke overraskende ut fra tidligere forskning omkring lærernes kunnskapskultur. Det skaper likevel noen spørsmål i forhold til hvorvidt en mer vitenskapsfaglig og forskningsrettet utdanning av lærere er tilstrekkelig til å sikre at samfunnskunnskapens tema formidles på en måte som bidrar til elevenes kritiske danning. Avhandlingen konkluderer derfor med at en mer kritisk dannende undervisning av samfunnskunnskapens tema trolig forutsetter et tettere samarbeid og bedre kommunikasjon mellom de som forvalter fagområdet i akademia og de som forvalter fagområdet i skolen. På den måten kan lærerne blir mer bevisst på de sentrale utfordringer og dilemmaer som fagdidaktikerne diskuterer, og fagdidaktikerne blir mer bevisst på de daglige utfordringer lærerne står overfor i skolehverdagen. Det bør også være i statsvitenskapens interesse at de som underviser samfunnskunnskapen i skolen, med et betydelig ansvar for demokrati- og medborgeropplæringen, forvalter sitt mandat på en måte som gir informerte og selvstendig tenkende medborgere.

Abstract The motivation behind this research project is to contribute knowledge that can improve social studies as a subject area in school. It is argued that it is particularly important to make sure that the critical aspect of social studies is maintained, meaning that the pupils should develop their skills to be critically reflective individuals that make well-informed decisions based on careful evaluation of available information. In school, this involves a discussion of subject matter topics in light of different approaches and in light of alternatives, as well as teaching pupils how to critically evaluate social science information. Teaching social studies in a critical reflective manner can be very demanding, as it requires that the teachers are able to balance critical reflection with other subject requirements, such as teaching social and democratic values and teaching pupils to be productive and efficient citizens. A hectic classroom environment can also make it difficult for teachers to present social subject topics in a critical and reflective way. It requires that the teachers are highly competent and motivated for critical reflective teaching. The purpose of this project is, accordingly, to investigate how the teachers’ education and social science knowledge can influence their approach to socials studies as a subject area and how they teach it, with an emphasis on critical reflection. Relying on the Knowledge approach to teacher education, which emphasizes teachers’ subject matter knowledge as important for their teaching, it is suggested that teachers with considerable social science education and knowledge will be more concerned with the importance of subject matter knowledge in teaching, than will teachers with less such education or knowledge. It is also suggested that teachers’ with considerable socials science education and knowledge will see the development of pupils’ critical reflection skills as more important, teach pupils more in line with critical reflection, and be more confident in their own knowledge when it comes to teaching critical reflection. Altogether, twelve hypotheses are developed, based on three aspects of teachers’ education and knowledge and four aspects of teachers’ approach to and teaching of social studies. The research question and hypotheses are thus investigated by relying on survey data from approximately 250 social studies teachers as well as qualitative interviews with five social science teachers, all teaching at school level 8-10. Analyses of the survey data indicates that the teachers’ education has little effect on their approach to and teaching of social studies. Teachers’ with a subject specific degree from university or university colleges do however believe that subject matter knowledge is a more important qualification for a social studies teacher, than do teachers with a general teacher education degree. Teachers with a considerable number of social science study credits are also more confident in their own competence when it comes to teaching critical reflection. Teachers expressing good knowledge of social science concepts and methods also report more critical teaching. However, the teachers’ educational competence does not appear to be of utter importance, and it is therefore uncertain if a longer and more scientific teacher education will lead to a more critical reflective teaching of social studies in school. Consequently, the dissertation can be seen as an important contribution to the discussion about the potential consequences of a longer and more research-based teacher education. The analyses of the survey material do, however, show that there is a lack of variation in teachers’ response to some of the survey questions. This can indicate that many teachers have not been reflecting upon, or making any opinion on, the social studies’ didactical dilemmas and challenges that one is trying to capture by the survey. The five qualitative teacher interviews also indicate that the teachers have not really reflected upon the main questions and dilemmas posed by the research project. Teachers refer to their teaching practice and specific in-class teaching strategies when asked about these dilemmas. The weak results in the quantitative analyses can therefore be caused by very different understandings of the challenges and dilemmas facing the social studies subject area, and the teachers’ opinions on the subject area may not be properly captured by the survey questions. The observation that teachers in general refer to their teaching practice, rather than the didactical dilemmas that this project has been struggling with, is not unexpected when considering previous research on teachers’ knowledge culture. It still poses some questions about whether a longer and more scientifically oriented teacher education will contribute to a more critical reflective social studies subject area. The dissertation therefore concludes by suggesting that a more critical reflective social studies subject area may require closer cooperation and improved communication between those that deal with didactical dilemmas at the academic level and those that teach social studies in school. By better cooperation and communication, teachers can become more conscious about the challenges and dilemmas that the academics are discussing, and the academics can be more aware of the daily challenges the teachers are facing when teaching social studies in the classroom. It should also be in the interest of the political science discipline to make sure that those teaching social studies in school, which are responsible for how democracy and citizenship is taught to the next generation, do this in a manner that contributes to critical reflective citizens that make independent and well-informed decisions.