Show simple item record

dc.contributor.authorMeland, Marie Syverstad
dc.date.accessioned2017-02-14T14:38:00Z
dc.date.available2017-02-14T14:38:00Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2430786
dc.description.abstractSammendrag Organisering av Arbeidslivsfag fra et yrkesfaglig perspektiv I 2009 kom Arbeidslivsfag inn som et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning på ungdomstrinnet. I Arbeidslivsfag skal elevene på ungdomstrinnet prøve ut ulike yrker med utgangspunkt i de yrkesfaglige studieprogrammene på videregående skole. Som håndverker og de senere årene også yrkesfaglærer i videregående opplæring, ble min nysgjerrighet vekket da jeg fikk høre om dette faget i forbindelse med valg av masterarbeid. Om lag halvparten av elevene i norsk skole søker seg til yrkesfag, og for å dekke samfunnets kompetansebehov er det avgjørende at dette nivået opprettholdes (Meld. St 28. 2015-2016, s.49). Ungdomstrinnet har lenge blitt kritisert for å være teoretisk og ha lite fokus på praktiske fag og aktiviteter. Formålet med denne studien er å finne ut hvordan Arbeidslivsfag organiseres på ulike skoler og om dette faget bidrar til å bevisstgjøre ungdommene i deres valg av utdanning og yrke, samt om det finnes et miljø for praktisk-yrkesrettet arbeid på ungdomstrinnet. Høsten 2015 og våren 2016 gjennomførte jeg datainnsamling på tre ulike skoler med god geografisk spredning. Totalt har jeg observert 6 klasser på 9. og 10. trinn i undervisning i arbeidslivsfag og gjennomført én til én og gruppeintervjuer med 22 av elevene, 5 lærere og 1 rådgiver. I tillegg baserer min empiri seg på uformelle samtaler med ulike respondenter. I min analyse og drøfting har jeg kommet frem til at skolene organiserer Arbeidslivsfag ulikt både når det gjelder timefordeling, tilgang på rom, verktøy og materialer og knyttet til lærer i Arbeidslivsfag sin kompetanse. Gjennomføringen av faget praktiseres ulikt og elevene oppnår ulik kompetanse knyttet til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Kun et fåtall av elevene sier at opplæringen i Arbeidslivsfag har bidratt til et mer bevisst valg til videregående skole og fremtidig yrkesvalg, enda formålet i læreplanen for faget er tydelig: «Arbeidslivsfaget skal bidra til at elever på ungdomstrinnet får kjennskap til fag- og yrkesopplæring gjennom erfaring med arbeidsoppgaver hentet fra forskjellige yrker som produserer tjenester og produkter». I et historisk perspektiv ser man at praktiske fag i grunnskolen har økt de siste årene. I oppgaven drøfter jeg hvilken plass fag som Arbeidslivsfag og praktiske ferdigheter har i skolen og hvordan det kan skapes et miljø for mer praktisk-yrkesrettet opplæring i grunnskolen.nb_NO
dc.description.abstractAbstract Organization of the subject “Skills for Working Life” from a Vocational perspective. In 2009, the subject “Skills for working life” was introduced into Lower Secondary education as an alternative to foreign language subjects. In “Skills for Working Life” learners in Lower Secondary schools, are able to gain experience in different trades and occupations based on the Vocational education programs on offer in Upper Secondary education. As a craftsman, and, in recent years, a vocational teacher in Upper Secondary education, my curiosity was aroused on learning about “Skills for Working Life” in connection with my Master’s studies. Approximately half of the learners in Norwegian schools apply for vocational programs and, to meet society's needs for future expertise, it is vital that this level is maintained (White Paper, 28 2015-2016, p.49). Lower Secondary education has, over a considerable period, been criticized for being too theoretical and having too little focus on practical subjects and activities. The aim of this study is to find out how the subject “Skills for Working Life” is organized in different schools, and to find out if it contributes to the learners’ awareness when choosing future education and occupations. Further the study aims to find out if there is, in Lower Secondary schools, an environment conducive to practical and vocational work and learning. In the autumn 2015 and spring 2016, I collected data from three different schools in separate geographical areas. The data was collected through observation of lessons in Skills for Working Life in six 9th and 10th grade classes. I have also conducted individual and group interviews with 22 learners. Interviews have also been undertaken with 5 teachers and 1 school advisor. In addition, my empiricism is based on informal discussions with the various respondents. In my analysis and discussions, I have determined that schools organize Skills for Working Life differently in terms of both hours, rooms for training, equipment and materials as well as with regard to the teachers’ competencies and expertise. The teaching of the subject is practiced differently and learners achieve different competencies with regard to Vocational education and training programs.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleOrganisering av Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet - et yrkesfaglig perspektivnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record