Motion, Motor Control and Psychological Factors in Neck Pain

Abstract

Bevegelse, motorisk kontroll og psykologiske faktorer ved nakkesmerte Sammendrag Hovedformålet med denne avhandlingen var å undersøke bevegelse og motorisk kontroll hos pasienter med nakkesmerte og om dette hadde sammenheng med faktorer som smerte, funksjon, frykt for bevegelse og selvopplevd bedring gjennom et behandlingsforløp. Nakkesmerte er globalt rangert som den fjerde viktigste årsaken for redusert funksjon. Effekten av ulike behandlinger er moderat med liten forskjell mellom ulike behandlingsmetoder. Pasienter med nakkesmerte utgjør ei heterogen gruppe, der årsaken til nakkesmerte oftest er ukjent. Tidligere studier viser at pasienter med nakkesmerte kan ha dårligere bevegelse og motorisk kontroll i nakken, men vi vet lite om hvorvidt dette har betydning for om de blir bedre eller ikke av behandling, eller om det er andre faktorer som virker inn. Noen studier har vist at tanker knyttet til frykt for bevegelse, katastrofetenkning og mestringstro kan virke inn på bevegelse av nakke/hodet, og om man blir bedre etter endt behandling. Men ingen studier har sett på forholdet mellom disse faktorene samlet gjennom et behandlingsforløp. Vi målte ulike aspekter av bevegelse og motorisk kontroll hos pasienter med uspesifikke nakkesmerter før oppstart av fysioterapibehandling, og etter 2 uker og 2 måneder. I tillegg brukte vi spørreskjema for å kartlegge smerte, funksjon, oppfatninger og tanker knyttet til frykt for bevegelse og mestringstro. Studie 1 og 2 viste at pasienter er preget av en generelt stivere bevegelse og kontroll av nakke sammenlignet med personer uten nakkesmerte. Studie 2 viste også at det stivere bevegelsesmønsteret befinner seg innenfor det man kan anta er styrt av viljemessige prosesser og ikke refleksstyrte. Frykt for bevegelse hadde liten eller ingen sammenheng med bevegelse av nakken i disse studiene. I løpet av 2 måneder med behandling fant vi kun små endringer på bevegelse og motorisk kontroll hos pasientene (studie 3). Økt bevegelsesutslag i nakken og forbedret finmotorisk kontroll viste seg å ha størst sammenheng med redusert smerte og forbedret funksjon. De samme aspektene av bevegelse og motorisk kontroll, i tillegg til smerteintensitet/-varighet og funksjon, predikerte pasientenes globale oppfatning av bedring etter 2 måneder. Oppfatninger og tanker ved oppstart av behandling, slik som frykt for bevegelse, katastrofetanker og mestringstro kunne ikke predikere bedring ved 2 måneder. Redusert frykt for bevegelse og katastrofetanker og økt mestringstro hadde derimot sammenheng med pasientenes opplevelse av global bedring, i tillegg til redusert smerte og økt funksjon (studie 4).